Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

overnattingsdøgn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn da en overnatter et annet sted enn hjemme
Artikkelside

langtidsvarsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

værvarsel for en lengre periode enn et par døgn
Artikkelside

liggedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. døgn da noen er innlagt på sykehus eller i annen helseinstitusjon
    Eksempel
    • liggedagene er på mellom syv og ti ved åpen operasjon
  2. særlig i flertall: dager et skip ligger i havn for å losse og laste
    Eksempel
    • betale liggedager for båtene som venter på last
Artikkelside

kostøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av kost (3 og øre (2

Betydning og bruk

tillatt pengeforbruk til mat per person per døgn
Artikkelside

kostdøgn

substantiv intetkjønn

Opphav

av kost (3

Betydning og bruk

døgn som det blir regnet kostgodtgjørelse for
Artikkelside

krise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk krisis ‘avgjørelse’

Betydning og bruk

  1. vanskelig eller farlig situasjon med akutte problemer
    Eksempel
    • en politisk krise;
    • den økonomiske krisen i 30-årene;
    • teatrene er inne i en krise
  2. akutt psykisk problem;
    sterk svingning i sinnstilstand
    Eksempel
    • gå gjennom en religiøs krise
  3. avgjørende vendepunkt i sykdom
    Eksempel
    • krisen er over etter tre kritiske døgn
Artikkelside

jevndøgn, jamdøgn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jafndǿgri

Betydning og bruk

  1. hvert av to døgn i året da natt og dag er like lange;
  2. helt døgn
    Eksempel
    • ligge værfast i fem jevndøgn
Artikkelside

snu døgnet

Betydning og bruk

være oppe om natta og sove om dagen;
Se: døgn
Eksempel
  • i ferien snudde jeg døgnet helt
Artikkelside

d 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for desi-;
    for eksempel i dl og dm
  2. symbol for døgn
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: om tidsrom
    Eksempel
    • det kommer dager etter disse;
    • leve herrens glade dager;
    • i gamle dager;
    • i våre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslo-dagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    (med gammel genitiv) nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning), (ligne) svært mye
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • i overført betydning: tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    (fra svensk) tid for, på tide med
  • år og dag
    svært lenge
    • det er år og dagen siden jeg så henne
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

overnattingsdøgn, overnattingsdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

døgn då ein overnattar ein annan stad enn heime
Artikkelside

langtidsvarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrvarsel for eit lengre tidsrom enn eit par døgn
Artikkelside

liggjedag, liggedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. døgn da nokon er innlagd på sjukehus eller i annan helseinstitusjon
  2. særleg i fleirtal: dagar eit skip ligg i hamn for å losse og laste
Artikkelside

kostøyre

substantiv hankjønn

Opphav

av kost (3 og øyre (1

Tyding og bruk

godkjent pengeforbruk til mat per person per døgn
Artikkelside

kostdøgn, kostdøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kost (3

Tyding og bruk

døgn det blir rekna kostgodtgjersle for
Artikkelside

jamdøgn, jamdøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jafndǿgri

Tyding og bruk

  1. kvart av to døgn i året da dag og natt er like lange;
  2. heilt døgn
    Døme
    • i 14 jamdøgn
Artikkelside

snu døgnet

Tyding og bruk

vere oppe om natta og sove om dagen;
Sjå: døgn
Døme
  • i ferien snudde eg døgnet heilt
Artikkelside

tropisk år

Tyding og bruk

tidsrom for eit solomløp rekna etter vårjamdøgnpunktet (jamt over 365,42 døgn);
Sjå: tropisk
Artikkelside

tropisk 1

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, høyrer til, skriv seg frå tropane
Døme
  • tropiske strøk;
  • tropiske planter;
  • tropisk varme

Faste uttrykk

  • tropisk år
    tidsrom for eit solomløp rekna etter vårjamdøgnpunktet (jamt over 365,42 døgn)
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining lik ¹⁄₂₄ av eit døgn
    Døme
    • det er 60 minutt i ein time;
    • åtte timars arbeidsdag;
    • fartsgrensa er 50 km i timen;
    • tene, ha, få 95 kr (i) timen
  2. undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen
  3. Døme
    • i ellevte timen – (etter Matt 20,6–16) el. nyare:
  4. avtale om tidfest stund til å utføre teneste
    Døme
    • få, tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • arbeide, vere borte ein times tid
  • i tolvte timen
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • timen er komen
    tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside
Side 1 av 2