Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjort’, opprinnelig ‘som lukter av spon’

Betydning og bruk

  1. ubehagelig dunst;
    damp fra noe som blir stekt, eller som er varmt eller kokende
    Eksempel
    • osen fra kjøkkenet forpestet hele huset
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. sotaktig røyk fra lampe, lys eller lignende
      • som etterledd i ord som
      • kullos

utdunsting, utdunstning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å sende ut dunst eller damp
Eksempel
  • utdunstingen fra kroppen

fordunste

verb

Opphav

av for- (2 og dunst

Betydning og bruk

  1. dunste bort;
    fordampe
    Eksempel
    • alt vannet i bøtta hadde fordunstet
  2. i overført betydning: bli borte
    Eksempel
    • arbeidslysten var helt fordunstet

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eim av vår i lufta
  2. Eksempel
    • en eim av svunnen storhet

dunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dust (1

Betydning og bruk

  1. lukt, stank, eim
    Eksempel
    • kvalme dunster;
    • en svak dunst av parfyme
  2. i overført betydning: antydning (2)
    Eksempel
    • dunst av troverdighet;
    • det ligger en ullen dunst over utviklingen

Nynorskordboka 8 oppslagsord

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’

Tyding og bruk

  1. ubehageleg dunst;
    damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
    Døme
    • os frå kjøkenet
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
      • som etterledd i ord som
      • kolos

gose 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(luft)straum;
(varmt) vindpust, gufs;
Døme
  • det kjem ei (varm) gose

gys 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gyse (1

Tyding og bruk

  1. luftstraum, gust

ølgeis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eim, os av øl som gjærar;
dunst, lukt av øl;
òg: ølrap

fordunste

fordunsta

verb

Opphav

av for- (2 og dunst

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: bli borte
    Døme
    • skuldingane fordunsta

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eim av vår
  2. Døme
    • ein eim av fridom

dunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med dust (1

Tyding og bruk

  1. lukt, stank, eim
    Døme
    • dunst av våte klede;
    • dunst av klor
  2. i overført tyding: snev
    Døme
    • ein liten dunst av truverd;
    • ein dunst av noko som har vore

duns 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som dunst

Tyding og bruk

  1. eim (2) (frå jorda)
  2. tung kjensle i hovudet