Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
150 treff
Bokmålsordboka
48
oppslagsord
bi-
2
II
prefiks
Opphav
av
latin
bis
‘to ganger’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i ord som betegner to deler, fenomener eller egenskaper
;
i ord som
bigami
og
bilateral
;
jamfør
di-
(
1
I)
Artikkelside
vemodig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også vemoˊdi
Opphav
etter
lavtysk
Betydning og bruk
fylt, preget av vemod, sørgmodig
Eksempel
det er
vemodig
å skilles
;
bli
vemodig
som adverb
, ofte
spøkefullt
:
Eksempel
en
vemodig
vakker stund
Artikkelside
vankundig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også vankunˊdi
Opphav
norrønt
vankunnigr
;
se
van-
Betydning og bruk
som mangler kunnskap
;
uvitende
Artikkelside
utålmodig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også -moˊdi
Betydning og bruk
spent, ikke tålmodig
Eksempel
bli mer og mer
utålmodig
;
være
utålmodig
etter noe
Artikkelside
uryddig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også urydˊdi
Betydning og bruk
rotete
,
uklar
Eksempel
ha det
uryddig
hjemme
;
en
uryddig
tankegang
Artikkelside
unødig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også unøˊdi
Betydning og bruk
grunnløs
,
overflødig
Eksempel
unødig
engstelse
Artikkelside
tordivel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
også -diˊvel
Opphav
norrønt
torðýfill
Betydning og bruk
bille av familien
Geotrupidae
Artikkelside
splendid
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også
uttale
-diˊd
Opphav
engelsk
,
eller
fransk
;
fra
latin
av
splendere
‘stråle’
Betydning og bruk
flott
(
4
IV)
,
overdådig
Eksempel
en
splendid
middag, forestilling
Artikkelside
solaveksel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
sola
(
di cambio
)
;
av
solo
(
2
II)
Betydning og bruk
veksel som bare er utstedt i ett eksemplar
Artikkelside
for
4
IV
konjunksjon
Opphav
sammenheng med
for
(
3
III)
Betydning og bruk
sideordnende
konjunksjon
ved grunn, årsak:
Eksempel
han lå,
for
han var syk
;
for
riket er ditt
som subjunksjon:
Eksempel
for
di
eller
fordi
–
se
fordi
Artikkelside
Nynorskordboka
102
oppslagsord
body
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
bådˊdi
Opphav
frå
engelsk
, kortform av
body stocking
Tyding og bruk
ettersitjande trøye og truse i eitt, med eller utan ermar, for kvinner
Døme
ta på seg bodyen
klesplagg med trøye og truse i eitt for sped- og småbarn
Døme
dei nyfødde fekk bodyar
Artikkelside
lysergsyredietylamid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
lysergsyre
;
etterleddet av
di-
(
1
I)
,
etyl
og
amid
Tyding og bruk
lsd
Artikkelside
lady
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
leiˊdi
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
(tittel for) kvinne i det engelske aristokratiet
;
jamfør
lord
stilfull, elegant dame
Artikkelside
med di
subjunksjon
Opphav
norrønt
með því at
;
av
med
(
2
II)
og
di
(
1
I)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
ettersom
,
sidan
(
1
I
, 2)
Døme
saka kom opp på møtet med di fleirtalet ynskte det
;
med di dei ikkje fann jarlen, brende dei ned garden
;
det må ha kome noko i vegen, med di han ikkje reiste
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte
;
ved at
Døme
han stadfesta det med di han tagde
;
laget har ei stor oppgåve med di det samlar ungdommen
;
boka fekk større publikum med di ho vart oversett til engelsk
Artikkelside
di
1
I
subjunksjon
Opphav
norrønt
þ
(
v
)
í
;
opphavleg
dativ
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
fordi
(1)
;
etter di
Døme
di dei kom for seint, fekk dei ikkje plass
Artikkelside
fordi
,
for di
subjunksjon
Opphav
norrønt
fyrir því at
‘for det at’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
på grunn av at
;
av di
,
etter di
Døme
eg går
fordi
eg må
;
ho flytta fordi ho fekk ny jobb
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
;
for at
Døme
vi har lover fordi vi skal vise kva som er rett og gale
Faste uttrykk
fordi om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
jamvel om, enda om
skapet kan vere bra
fordi
om det er brukt
Artikkelside
etter di
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
på grunn av at
;
ettersom
,
sidan
(
1
I
, 2)
Døme
etter di du er så snill, skal du få lov
;
dei måtte avlyse etter di det regna
Artikkelside
av di
subjunksjon
Opphav
norrønt
af því at
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
på grunn av at
;
fordi
Døme
han var heime av di det regna
Artikkelside
indie
1
I
substantiv
ubøyeleg
Uttale
inˊdi
Tyding og bruk
film, musikk, kunst
og liknande
som ikkje er knytt til store kommersielle selskap
musikksjanger prega av gitarar og enkle og fengjande riff
;
jamfør
indierock
Døme
interessa for norsk indie er stor
;
musikken er inspirert av både jazz og indie
Artikkelside
indie
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
inˊdi
Tyding og bruk
som er frittståande og ikkje knytt til store kommersielle selskap
Døme
ein skikkeleg kul indie bokhandel
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100