Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

innbarket, innbarka

adjektiv

Betydning og bruk

forherdet, hardhudet (2);
Eksempel
  • en innbarket ungkar
Artikkelside

barke i hop

Betydning og bruk

ryke sammen, gå løs på hverandre;
Se: barke
Artikkelside

barke sammen

Betydning og bruk

gå i kamp;
Se: barke
Eksempel
  • de to motstanderne barket sammen
Artikkelside

hardbarket, hardbarka

adjektiv

Opphav

opprinnelig perfektum partisipp av barke (1

Betydning og bruk

  1. om person: forherdet, tøff, hardhudet (2)
    Eksempel
    • hardbarkede kriminelle
  2. svært interessert i eller dedikert til en sak;
    som ikke viker fra
    Eksempel
    • hardbarkede gamere;
    • han har blitt en harbarket feminist
Artikkelside

barke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det barker helt galt av sted

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke sammen, gå løs på hverandre
  • barke sammen
    gå i kamp
    • de to motstanderne barket sammen
Artikkelside

barkespade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spadeformet redskap til å barke (1, 1) med
Artikkelside

barkemaskin

substantiv hankjønn

Opphav

av barke (1

Betydning og bruk

maskin til å barke (1, 1) stokker med
Artikkelside

barke 1

verb

Betydning og bruk

  1. ta barken av
    Eksempel
    • barke trær
  2. garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark
Artikkelside

barket, barka

adjektiv

Opphav

av barke (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • et barket ansikt;
  • barkede never
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

innbarka

adjektiv

Tyding og bruk

forherda, hardhuda (2);
Døme
  • ein innbarka ungkar
Artikkelside

barke saman

Tyding og bruk

gå i kamp;
Sjå: barke
Døme
  • laga barka saman på bana
Artikkelside

barke i hop

Tyding og bruk

ryke i slagsmål;
Sjå: barke
Artikkelside

hardbarka

adjektiv

Opphav

opphavleg perfektum partisipp av barke (2

Tyding og bruk

  1. om person: forherda, tøff, hardhuda (2)
    Døme
    • ein hardbarka kar;
    • hardbarka kriminelle
  2. svært interessert i eller dedikert til ei sak;
    som ikkje vik frå
    Døme
    • ein hardbarka fan av serien;
    • hardbarka skeptikarar
Artikkelside

garve

garva

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere’; same opphav som gjære (1

Tyding og bruk

lage lêr (av huder);
Døme
  • garve skinn
Artikkelside

forbarka

adjektiv

Opphav

jamfør barke (2

Tyding og bruk

Artikkelside

brunbarka

adjektiv

Opphav

jamfør barke (2

Tyding og bruk

brunsteikt av sola
Døme
  • eit brunbarka fjes
Artikkelside

berkje, berke 2

berkja, berka

verb

Opphav

norrønt birkja; av bork (1

Tyding og bruk

Døme
  • berkje tømmer
Artikkelside

barkelog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

log til å barke (2, 2) i
Artikkelside

barkeknut, barkeknute

substantiv hankjønn

Opphav

av barke (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2