Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

slå seg for brystet

Tyding og bruk

Sjå: bryst
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
    Døme
    • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
  2. uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
    Døme
    • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld

lotion

substantiv hankjønn

Uttale

lousjen

Opphav

gjennom engelsk; frå latin ‘bad’, av lavare ‘vaske’

Tyding og bruk

flytande hudpleiemiddel

myndigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha myndigheit til å gjere noko
  2. i fleirtal: styresmakt (2);
    offentleg instans
    Døme
    • dei bad myndigheitene om å ordne opp;
    • dei kommunale myndigheitene

isbad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bad i kaldt vatn
Døme
  • sauna og isbad

bad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bað

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta seg eit bad;
    • eit ufrivilleg bad
  2. væske ein badar noko i
    Døme
    • elektrolytisk bad;
    • varmt bad
  3. Døme
    • huset har nyoppussa bad;
    • vere på badet
  4. Døme
    • ta ein kur ved eit bad;
    • eit offentleg bad
  5. i overført tyding: stor mengd, opphoping av noko
    Døme
    • eit bad av lys;
    • steika låg i eit bad av fløte og ost

instruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje instruksjon i noko;
    • stå for instruksjonen av eit teaterstykke
  2. Døme
    • eg bad om nærmare instruksjonar

friske

friska

verb

Opphav

av frisk (2

Tyding og bruk

gje meir liv eller kraft;
kveikje, styrkje
Døme
  • friske på elden;
  • friske seg med noko
  • brukt som adjektiv:
    • ein friskande bris;
    • eit friskande bad

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjere ny att;
      fornye
      • fargane friskar opp;
      • friske opp heimesida til organisasjonen
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskapar;
      • friske opp fransken;
      • friske opp gamle minne
  • friske på
    om vind: bli sterkare;
    auke på
    • vinden friska på til kuling

eittromsleilegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

husvære som har eitt rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken

helvete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Tyding og bruk

  1. stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos djevelen etter døden
    Døme
    • bli pint i helvete;
    • himmel og helvete;
    • det gjekk til helvete med heile prosjektet;
    • ho bad han dra til helvete;
    • han er sjefen frå helvete
  2. brukt som bannord
    Døme
    • helvete heller!
    • kva i helvete vil no han?
    • noko så inn i helvete dumt!
    • men for helvete da mann!
  3. i overført tyding: uverande, frykteleg stad
    Døme
    • skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete;
    • det er eit helvete å jobbe for henne

Faste uttrykk

  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til helvete til flaks!
  • helvetes forgard
    forferdeleg stad eller sinnstilstand
    • bydelen blir skildra som helvetes forgard
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is

klok av skade

Tyding og bruk

røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke;
Sjå: klok
Døme
  • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa