Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

overliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av (kvinne)bunad som rekker ned til livet

nordlandsbunad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bunad fra Nordland

-nad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -naðr, av -aðr med -n- fra verb på -na, senere også fra perfektum partisipp og adjektiv på -n; for eksempel sakne, buen

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv, særlig av verb, men også av adjektiv;
i ord som bunad, dugnad og søknad

festdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. folkedrakt til bruk ved høytidelige eller festlige anledninger
    Eksempel
    • alle var kledd i sine lands festdrakter, og norske jenter i bunader;
    • en håndbrodert festdrakt fra Marokko
  2. klesdrakt til høytidelige anledninger som er inspirert av norske folkedrakter og bunader, men uten å være typisk for ett bestemt distrikt;
    jamfør bunad
    Eksempel
    • blant konfirmantene var det både tradisjonelle bunader og nyere festdrakter

nasjonaldrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

drakt som er særegen for folk i et land eller et distrikt;
jamfør bunad og folkedrakt
Eksempel
  • skotsk kilt eller japansk kimono er eksempler på kjente nasjonaldrakter

mannsbunad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bunad for menn

kledebon

substantiv intetkjønn

Opphav

av gammeldansk -bon; samme opprinnelse som bunad

Betydning og bruk

eldre benevnelse for klesdrakt

kvinnebunad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bunad for kvinne

konebunad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: bunad (med eller uten hodepynt) for gift kvinne;
jamfør kone (1)

Nynorskordboka 28 oppslagsord

nordlandsbunad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bunad frå Nordland

-nad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -naðr, av -aðr med n frå verb på -ne, seinare òg frå perfektum partisipp og adjektiv-n; til dømes sakne, buen

Tyding og bruk

suffiks nytta til å lage substantiv, særleg av verb, men òg av adjektiv;

nasjonaldrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

drakt som er særmerkt for folk i eit land eller eit distrikt;
Døme
  • skotsk kilt og japansk kimono er døme på kjende nasjonaldrakter

festdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. folkedrakt til bruk ved høgtidelege eller festlege høve
    Døme
    • ei glitrande festdrakt frå Pakistan;
    • alle hadde festdrakter frå sine land, og norske jenter gjekk i bunad
  2. klesdrakt til høgtidelege høve som er inspirert av norske folkedrakter og bunader, men utan å vere typisk for eitt visst distrikt;
    jamfør bunad (1)
    Døme
    • blant konfirmantane såg vi både tradisjonelle bunader og nyare festdrakter

mannsbunad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bunad (1) for menn

etter 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer på eit seinare tidspunkt;
    Døme
    • eg kom etter han var gått;
    • etter han ikkje vaks meir, kjøpte han seg bunad
  2. innleier ei leddsetning som uttrykker ei samanlikning;
    Døme
    • etter før du kjem, etter før blir du ferdig

Faste uttrykk

  • etter det
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer noko ein går ut frå;
    ifølgje det, med utgangspunkt i det
    • etter det eg høyrer, har han kjøpt seg bubil;
    • etter det dei seier, blir det ein kald vinter

kostyme

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, av latin consuetudo ‘vane, skikk’; jamfør kutyme

Tyding og bruk

drakt, bunad som er særmerkt for ei viss tid eller kan brukast i visse høve, særleg på scena eller på karneval

kvinnebunad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bunad (1) for kvinne

koneskaut

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: skaut (2) som var merke på at ei kvinne var gift
  2. ein type hovudplagg til bunad (1), opphavleg berre nytta av gifte kvinner
    Døme
    • brodere koneskaut til bunaden

konebunad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: bunad (1) (med eller utan hovudpynt) for gift kvinne;
jamfør kone (1)