Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 66 oppslagsord

midnatt

substantiv hokjønn

Opphav

av mid-

Tyding og bruk

tid ikring klokka tolv om natta
Døme
  • det hende like før midnatt;
  • ved midnatt;
  • vere oppe til midnatt

middag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miðdagr

Tyding og bruk

  1. midten av dagen, ikring klokka tolv;
    tid da ein et middag (2)
    Døme
    • det skjedde ved laurdag middag
  2. hovudmåltid midt på dagen eller seinare
    Døme
    • ete middag;
    • ha småsei til middag;
    • be nokon på middag

Faste uttrykk

  • ikkje hugse frå klokka tolv til middag
    vere gløymsk
  • sove/kvile middag
    ta ein kvil etter middag (2);
    middagskvil
    • dei vaksne sov middag medan dei små leikte

klokkeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klemt, ringing i klokke (1, 1);
Døme
  • høyre tolv klokkeslag;
  • oppfatte klokkeslaga frå kyrkjetårnet

leksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin lectio, av legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

  1. tidsrom, oftast på 45 minutt, da det blir gjeve undervisning;
    Døme
    • ta leksjonar;
    • gje leksjonar
  2. del av kurs
    Døme
    • tysk i tolv leksjonar
  3. avsnitt, kapittel i ei lærebok
    Døme
    • kursboka har tolv leksjonar
  4. Døme
    • ein hard leksjon
  5. Døme
    • ein leksjon i moderne leiarskap

stengje kranene

Tyding og bruk

Sjå: kran
  1. stoppe tilførsla av noko
    Døme
    • om bankane stengjer kranene, stansar finansieringa av store prosjekt
  2. stoppe alkoholservering
    Døme
    • kommunen vedtok å stengje kranene klokka tolv

kran

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, frå fransk grue; av latin grus, ‘trane’

Tyding og bruk

  1. innretning, maskin til å lyfte og flytte (etter måten) tunge ting med
  2. mekanisme til å opne og stengje vassrøyr, gassrøyr, fat, tankar eller liknande
    Døme
    • krana på vasken

Faste uttrykk

  • stengje kranene
    • stoppe tilførsla av noko
      • om bankane stengjer kranene, stansar finansieringa av store prosjekt
    • stoppe alkoholservering
      • kommunen vedtok å stengje kranene klokka tolv

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar har nok med sitt;
    • la kvar få sitt;
    • to eple på kvar;
    • kvar sin dag;
    • dei fekk kvart sitt eple
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret
  4. innleier ei indirekte spørjande leddsetning
    Døme
    • ho spurde kvar han kom frå;
    • dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. det å slå;
    einskild bruk av hand eller reiskap til å slå med;
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • lyfte armen til slag;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med balltreet, racketen
    • rapp (5, spark (3
      • få eit slag av hestehoven
    • dask, støyt
      • falle og få eit slag i hovudet
    • plask (1, smell (2
      • høyre slaga av bølgjene mot båtsida
    • det at stempel i ein maskin vandrar opp eller ned (att eller fram)
      • høyre slaga i maskinen
    • rytmisk samandraging
      • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet;
      • eit slag i luftaeit tiltak utan verknad;
      • ha fritt slagha full handlefridom
  2. noko som råkar ein
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag
  3. brå lamming i kroppen
    Døme
    • hjarteslag;
    • døy av slag
  4. væpna kamp, strid
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • tape, vinne eit slag
  5. einskild omgang av ein leik, eit spel
    Døme
    • eit slag krokket, kort
  6. stykke mellom kvar gong ein vender;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  7. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  8. laustsitjande overplagg utan ermar
    Døme
    • regnslag
  9. far (2, 1), merke (etter dyr)
    Døme
    • slag etter gaupe
  10. råske, væte på noko
    Døme
    • jordslag
  11. øvste borda i framrommet på ein båt;
  12. noko som ein slår mot
    Døme
    • spikarslag

Faste uttrykk

  • i godt slag
    i god form
  • i slag
    i god form
  • med eitt slag
    brått
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak (2, 3) for (noko)

julemerke, jolemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. merke med julemotiv til å setje på postsendingar ved juletider
    Døme
    • setje både julemerke og frimerke på julekortet
  2. om eldre forhold: merke som på kvar av dei tolv juledagane (25. desember–5. januar) vart sette i vegg eller takbjelke for å vise vêret desse dagane, og som gav varsel om vêret dei tilsvarande tolv månadene i året;
    jamfør solemerke

Faste uttrykk

  • dersom ikkje alle julemerke slår feil
    etter alt å døme;
    sannsynlegvis
  • etter alle julemerke
    etter alt å døme;
    sannsynlegvis

fot 2

substantiv hankjønn

Opphav

'lengda av ein mannsfot', same opphav som fot (1

Tyding og bruk

lengdemål
Døme
  • ein britisk fot = tolv tommar = 30,48 cm