Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
281
oppslagsord
bli av
Tyding og bruk
Sjå:
bli
brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
Døme
kor blei det av deg?
utvikle seg til
Døme
kva skal det bli av henne?
realisere
(1)
Døme
blir det noko av dei store planane?
Artikkelside
gjerne
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
,
samanheng
med
gir
(
2
II)
,
gjer
;
gjerrig
Tyding og bruk
med sterkt ynske
eller
sterk vilje
Døme
han vil så gjerne, men han greier det ikkje
;
eg såg gjerne at du flytta deg
med glede
;
gladeleg
Døme
det gjer eg meir enn gjerne
med fordel
;
godt
Døme
du kunne gjerne hjelpe til
;
den kan du gjerne få
;
no kan du gjerne kome
;
det trur eg gjerne
;
gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
det kan gjerne hende
;
det kan like gjerne vere slik
som regel
;
ofte
Døme
det er gjerne slik
;
eg søv gjerne middag på den tida
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside
pakke seg
Tyding og bruk
Sjå:
pakke
samle seg til ein tett masse
Døme
snøen pakkar seg
med retningsadverb: ha seg unna
;
kome seg bort
Døme
pakk deg ut herfrå!
dei fekk ordre om å pakke seg bort
Artikkelside
pakke
2
II
pakka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sveipe i papir
eller
leggje i eske, kasse
eller liknande
;
lage ei
pakke
(
1
I
, 1)
Døme
pakke gåver i gråpapir
leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom
eller liknande
;
fylle behaldar med ting for transport
Døme
pakke i esker
;
skund deg å pakke
;
pakke sekken
;
dei pakka bilen og køyrde til fjells
presse saman
;
gjere tettare
Døme
eit godt pakka lag av pukk
Faste uttrykk
pakke i hop
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
;
rydde og leggje bort
pakke i hop sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
pakke inn
leggje omslag omkring
ho pakkar inn gåva
gjere bodskap utydeleg
;
tilsløre
pakke inn orda sine i bomull
pakke ned
leggje utstyr ned i esker
eller liknande
, for transport eller lagring
;
rydde unna
pakke ned vinterkleda
pakke opp
åpne (ei pakke)
ho pakka opp gåva
pakke saman
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
pakke saman sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
pakke seg
samle seg til ein tett masse
snøen pakkar seg
med retningsadverb: ha seg unna
;
kome seg bort
pakk deg ut herfrå!
dei fekk ordre om å pakke seg bort
pakke ut
ta ut av koffert, kasse, bagasjerom
eller liknande
;
tømme for bagasje eller lagra ting
pakke ut av bilen
;
pakke ut kofferten
Artikkelside
natt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Tyding og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Døme
klokka tre i natt
;
dei er så ulike som natt og dag
;
natt til fredag skal det snø
;
om natta vaknar ofte litlebror
;
midt på svarte natta hende det
som etterledd i ord som
frostnatt
gårnatt
fredagsnatt
tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Døme
god natt!
sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Døme
ho jobbar mest natt eller kveldsskift
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
gjere natt til dag
arbeide
eller
vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
heile natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
, og
lågtysk
nutte
;
samanheng
med
nyte
Tyding og bruk
føremon
(2)
,
gagn
Døme
han har stor nytte av utdanninga si
;
eg kan gjere nytte av desse boksane
hjelp
(1)
, teneste
Døme
kan eg vere til nytte for deg?
ein veit aldri om den kjem til nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjere nytte for seg
vere til hjelp
gjere same nytta
vere like god
;
kome ut på eitt
til inga nytte
fåfengd
(
1
I
, 1)
ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
nyfiken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
huga på å få greie på noko nytt
;
forviten
,
nysgjerrig
Døme
vere nyfiken etter å få vite noko
;
ver ikkje så nyfiken!
brukt som adverb: uventa, men gildt
Døme
det var nyfike å sjå deg!
det var nyfike å få fersk fisk til middag
Artikkelside
nøkk
,
nykk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nykr
Tyding og bruk
vette
som etter folketrua held til i elvar og sjøar
;
vasstroll
Døme
pass deg for nøkken!
Faste uttrykk
stygg som nøkken
veldig stygg
Artikkelside
passe seg for
Tyding og bruk
ta seg i vare for
;
Sjå:
passe
Døme
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
Artikkelside
passe
4
IV
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen up
‘gje akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tida) gå’
Tyding og bruk
ha tilsyn med
;
vakte på
;
stelle
Døme
passe barn
;
passe huset
;
passe tida
Faste uttrykk
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
passe opp
vente på nokon som truleg kjem forbi
ho vart passa opp av to menn
passe på
ha tilsyn med
;
vakte på
pass på pengane dine!
passe seg for
ta seg i vare for
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
setje bukken til å passe havresekken
setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100