Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
221 treff
Nynorskordboka
221
oppslagsord
ytre
3
III
ytra
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
uteren
;
samanheng
med
ut
og
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
nemne, seie, uttale
Døme
han ytra litt om det
;
ytre tvil om noko
;
kvifor har du ikkje ytra frampå før?
Faste uttrykk
ytre seg
uttale seg
vise seg
;
gje seg utslag
misunninga hans ytra seg på ymse vis
Artikkelside
ytre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
framtoning
(
1
I)
,
utsjånad
Døme
han er lite nøye med sitt ytre
Artikkelside
ytre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýtri
;
jamfør
ytst
Tyding og bruk
som er eller ligg lengst ute
Døme
rive av det ytre bordlaget
;
i dei ytre byområda
;
det ytre verdsromet
som ligg nærmare havet eller kysten
Døme
dei ytre delane av Vestlandet
;
i ytre strøk av Lofoten
om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
Døme
spele ytre venstre
som gjeld overflate eller utsjånad
;
utvendig
,
overflatisk
Døme
eit ytre sår
;
ytre former
;
mange legg lite vekt på slike ytre ting
;
på det ytre planet
som kjem eller verkar utanfrå
Døme
ytre påverknad
;
ei ytre årsak
;
ytre krefter
;
ytre fiendar
som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
Døme
vere på ytre høgre fløy
Faste uttrykk
i det ytre
å sjå til
;
tilsynelatande
i det ytre ein hyggjeleg mann
Artikkelside
vagina
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘slire, skolm’
Tyding og bruk
gang mellom ytre kjønnsorgan og livmor hos kvinne eller ho av pattedyr
;
skjede
,
slire
(
1
I)
Artikkelside
utvortes
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
útanverðr
‘ytre’
Tyding og bruk
som gjeld utsida, særleg av dyre- eller menneskekropp
;
utvendes
,
utvendig
;
motsett
innvortes
Døme
medisinen er berre til utvortes bruk
Artikkelside
vern
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vernd, vǫrn
;
samanheng
med
verje
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
verne
;
noko som tryggjer eller gjev ly mot eitkvart
Døme
eit vern mot ytre fiendar
;
skogen gjev vern mot fjellvinden
;
bruke fordommane til vern mot nye tankar
som etterledd i ord som
dyrevern
ettervern
naturvern
oppseiingsvern
rettsvern
brukt som etterledd i samansetningar: samskipnad eller
lag
(6)
som vernar
i ord som
heimevern
ordensvern
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv:
lata
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
flekkje
2
II
,
flekke
3
III
flekkja, flekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
flak
(
2
II)
og
flake
(
1
I)
Tyding og bruk
kløyve eller dele på langs
Døme
flekkje fisk
rive, skjere eller hogge av i flak
;
flå av
Døme
flekkje av skinnet
;
flekkje bjørkenever
;
vi har flekt det gamle tapetet av veggen
berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
Døme
flekkje poteter
kaldflire
;
gjere narr
fare høgt og lågt
;
flogse ikring
Faste uttrykk
flekkje tenner
vise tanngarden for å verke trugande
ein ulv som flekkjer tenner
Artikkelside
strigle
2
II
strigla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kjemme, glatte og reinske hårdekket på husdyr (særleg hest) med
strigle
(
1
I)
Døme
ho plar alltid strigle hesten etter ho har vore ute med han
i
overført tyding
: stelle og rydde
Døme
strigle huset
brukt som
adjektiv
:
strigla, grøne plenar
;
ha eit strigla ytre
Artikkelside
få dottar i øyra
Tyding og bruk
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
;
Sjå:
dott
,
øyre
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100