Avansert søk

215 treff

Nynorskordboka 215 oppslagsord

ytre 3

ytra

verb

Opphav

av lågtysk uteren; samanheng med ut og ytre (2

Tyding og bruk

nemne, seie, uttale
Døme
  • han ytra litt om det;
  • ytre tvil om noko;
  • kvifor har du ikkje ytra frampå før?

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
    • vise seg;
      gje seg utslag
      • misunninga hans ytra seg på ymse vis

ytre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

Døme
  • han er lite nøye med sitt ytre

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann

ytringsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å ytre seg;
Døme
  • ytringsretten er verna av grunnlova

ytter-

i samansetning

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

førsteledd i ord som høyrer til eller er i det ytre av noko;
til skilnad frå inner-;

yttergrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ytre grense for eit område
    Døme
    • gå utanfor yttergrensa til Europa
  2. i overført tyding: brestepunkt
    Døme
    • nå yttergrensa for kor mykje ein kan bere

ytteragn

substantiv hokjønn

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

i botanikk: kvart av dei to nedste høgblada i eit småaks

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligg lengst borte (frå midten);
    motsett inst
    Døme
    • bu på den ytste garden;
    • reise til dei ytste øyane;
    • sitje på ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • skrelle av det ytste skalet;
    • ta plaster på den ytste delen av fingeren
    • brukt som adverb:
      • balansere ytst på kanten;
      • han sat ytst på benken;
      • fiske ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. av høgste grad;
    sterkast, best, mest ekstrem
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud;
    • desse synspunkta blir rekna til ytste venstrefløy
  3. med mest ugagnleg utfall;
    verst
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i ytste fall kan han straffast med fengsel

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

ytring 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ytre (3

Tyding og bruk

  1. det å ytre noko
    Døme
    • ytring av glede
  2. noko som blir ytra;
    Døme
    • frimodige ytringar om riksstyret;
    • kome med politiske ytringar;
    • slå ned på hatefulle ytringar
  3. Døme
    • kapitalismen har ulike ytringar
  4. i språkvitskap: sjølvstendig setning eller sekvens av ord

vengespiss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytre spiss på fugle- eller flyveng
Døme
  • ærfuglen slo vengespissane i vassflata