Avansert søk

79 treff

Nynorskordboka 79 oppslagsord

vogn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagn

Tyding og bruk

  1. køyretøy med overstell som kviler på minst éin aksling med hjul på kvar side
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • setje seg opp i vogna;
    • dra vogna framover;
    • vogna står parkert;
    • laste vogna med varer;
    • ei av vognene på togsettet
  2. Døme
    • fire vogner sand

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå

sledevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn der hjula kan bytast ut med meiar på vinterføre

toaksla

adjektiv

Tyding og bruk

vogn, maskin og liknande som har to akslar (3
Døme
  • køyretøy med toaksla tilhengjar

tohjula

adjektiv

Tyding og bruk

som har to hjul
Døme
  • ei tohjula vogn

tospann

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spann (2

Tyding og bruk

  1. vogn som har to hestar, hundar eller andre trekkdyr spent føre;
  2. i overført tyding: to personar som arbeider mykje saman

spenne 4

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

støyte til med foten;
Døme
  • dei spente og slo;
  • ho spenner ein fotball;
  • spenne borti noko;
  • spenne imot med føtene

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    • plassere foten sin framfor foten til ein annan slik at hen snublar
    • forsøkje å øydeleggje for ein annan
      • dette spenner bein for reforma;
      • hendinga spente bein under dei vidare planane
  • spenne frå
    løyse (særleg hest frå vogn)
    • ho hjelper til med å spenne frå og ordne med hestane
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det

tippvogn

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk tip cart

Tyding og bruk

lita vogn eller tilhengar med behaldar som kan tippast;

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

tandem 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tandem (1

Tyding og bruk

  1. forspann av to eller fleire trekkdyr (til dømes hestar) der dyra er spent over to rader
  2. fallskjermhopping der to personar er festa til same fallskjerm;
  3. to personar som opererer saman;
    Døme
    • eit spanande tandem

Faste uttrykk

  • i tandem
    i tospann;
    saman med
    • operere i tandem;
    • USA handlar i tandem med Europa