Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 79 oppslagsord

vitskapleg, vitskapeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld vitskapen, som fyller vilkåra for vitskap (1)
    • ein vitskapleg samskipnad;
    • ei vitskapleg gransking
  2. som adverb:
    • skrive innfløkt og vitskapleg
Artikkelside

pseudovitskap, psevdovitskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verksemd som gjev seg ut for å vere vitskapleg, men som ikkje held mål;
useriøst fagområde;
Artikkelside

preses

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘den som sit fremst’; jamfør presidere

Tyding og bruk

  1. leiar for eit vitskapleg akademi eller selskap
  2. leiar for Bispemøtet i Den norske kyrkja
Artikkelside

populærvitskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

litteratur som legg vekt på å formidle resultat av vitskapleg forsking til eit breiare publikum
Artikkelside

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten
Artikkelside

holisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk holos ‘heil, fullstendig’

Tyding og bruk

vitskapleg metode (i somme fag) som finn forklaring i heilskapen heller enn i studiet av isolerte trekk
Artikkelside

nordlysforsking, nordljosforsking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vitskapleg gransking av nordlys
Artikkelside

noteapparat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av note (1

Tyding og bruk

alle notane i eit vitskapleg verk;
jamfør note (1, 1)
Artikkelside

kontrollgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe som blir brukt til samanlikning i ein vitskapleg studie;
Døme
  • dei som var med i forsøket, fekk ein spesiell diett, medan kontrollgruppa åt som vanleg
Artikkelside

observator

substantiv hankjønn

Uttale

opsærvaˊtor, i fleirtal opsærvaˊtorar; opsærvatoˊrar

Opphav

jamfør observere

Tyding og bruk

person i vitskapleg stilling ved ein astronomisk institusjon
Artikkelside
Side 1 av 8