Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
vinglete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vingle
Tyding og bruk
som
vinglar
;
ustø
(1)
Døme
vinglete køyring
brukt som
adverb
:
gå ustøtt og
vinglete
som lett endrar meining
;
lite sjølvstendig
Døme
vinglete
framferd
Artikkelside
viljelaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan ein klar
vilje
(
1
I
, 2)
;
ustø
(2)
,
vinglete
(2)
Døme
guten verka slapp og viljelaus
Artikkelside
vadren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ustø
, vimsen,
vinglete
;
fjollete
,
tullete
Artikkelside
vinglepave
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vinglete person
;
jamfør
pave
(3)
Artikkelside
vinglen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vinglete
Døme
han var veik og vinglen
Artikkelside
vinglekopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vinglete person
;
jamfør
kopp
(
2
II
, 3)
Artikkelside
vingle
vingla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
svinge
Tyding og bruk
gå ustøtt
;
vere ustø
;
fare hit og dit
;
jamfør
vinglete
(1)
Døme
vingle att og fram
;
flyet vingla kraftig
;
vingle i fylla
i
overført tyding
: ha vanskar med å ta standpunkt
;
vakle
(2)
Døme
vingle i ei sak
;
dei vinglar mellom ulike standpunkt
brukt som
adjektiv
:
eit vinglande parti
Artikkelside
vinglar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vingle
Tyding og bruk
person som lett endrar meining
;
vinglete person
Døme
han var den fremste vinglaren i bygda
Artikkelside
vêrhane
,
verhane
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vindfløy
(med haneform)
vinglete
(2)
person (som skiftar standpunkt etter omstenda)
;
opportunist
Døme
ho var ein politisk vêrhane
Artikkelside
kastekjepp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veik eller vinglete person
Døme
læraren er ikkje nokon kastekjepp
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100