Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vikke 2

vikka

verb

Opphav

same opphav som vidke

Tyding og bruk

vike (, 2), vigge (

vikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

plante i erterfamilien med blad som oftast endar i ein klengjetråd;

Vicia

vike 2, vikje

vika, vikja

verb

Opphav

Tyding og bruk

bøye ut frå ei rett linje eller eit plan;
føre til sides
Døme
- vike hesten
bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;
vigge (2, vikke (2

vikketong

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

vikjetong

vikkerust

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

sjukdom på bønnevikke og erter framkalla av ein rustsopp

vikkebønne

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

bønnevikke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eittårig, meterhøg plante av slekta vikke ( med kvite og svarte blomstrar;

Vicia faba