Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

veterinær 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av veterinarius; jamfør veterinær (

Tyding og bruk

person med eksamen i veterinærvitskap og med offentleg løyve til å gje legehjelp til sjuke dyr;

veterinær 2

adjektiv

Opphav

av latin veterinus ‘som gjeld lastedyr’

Tyding og bruk

som gjeld veterinærvitskap

Døme

veterinær forsking

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Tyding og bruk

som høyrer til eller er særmerkt for menneska;
menneskeleg (1)
Døme
- veterinær og human medisin;
- vere professor i human genetikk
menneskekjærleg, omsynsfull;
menneskeleg (2)
Døme
- få human behandling;
- eit humant samfunn;
- ha ein human sjef

dyrlege, dyrlækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme

ta hunden med til dyrlegen for ein sjekk

distriktsveterinær

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offentleg tilsett veterinær ( som er leiar for veterinærtilbodet i sitt distrikt (1)

Døme

bøndene må ringje distriktsveterinæren og innhente dispensasjon