Avansert søk

53 treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av vond; jamfør verst (2

Tyding og bruk

  1. galnare, vanskelegare;
    meir plagsam, meir uheldig
    Døme
    • stort verre kan det ikkje bli;
    • det blir verre og verre;
    • det kunne lett ha gått verre
  2. dårlegare, veikare;
    meir tvilsam
    Døme
    • pasienten er vorten verre;
    • mange er verre enn ho
  3. brukt som adverb (utan komparativ tyding): svært, overvettes
    Døme
    • dei sleit verre;
    • det small verre;
    • dei kosa seg verre

Faste uttrykk

  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • til det verre
    i uheldig retning
    • tilstanden endra seg til det verre
  • verre enn verst
    svært ille

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårleg;
    • vere dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

trøyste seg med

Tyding og bruk

finne trøyst eller glede i;
Sjå: trøyste
Døme
  • finne noko å trøyste seg med;
  • trøyste seg med at det kunne vore verre

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (2

Tyding og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrane;
    Døme
    • tukle med geværet;
    • sitje og tukle med håret sitt
  2. i overført tyding: forandre til det verre;
    øydeleggje
    Døme
    • tukle med naturen;
    • dessverre vart lova tukla med
  3. ta på med ein seksuell hensikt;
    Døme
    • tukle med seg sjølv;
    • ho ville ikkje bli tukla med

trøyste 2

trøysta

verb

Opphav

av trøyst; jamfør trøyste (1

Tyding og bruk

gje trøyst;
Døme
  • trøyste nokon i sorga;
  • han trøysta dei etter beste evne

Faste uttrykk

  • trøyste seg med
    finne trøyst eller glede i
    • finne noko å trøyste seg med;
    • trøyste seg med at det kunne vore verre

sår 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sár; jamfør sår (2

Tyding og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Døme
    • forbinde eit sår;
    • eit sår på leggen;
    • såret har slutta å blø
  2. skade på overflata av noko
    Døme
    • ei furu med svære sår i borken;
    • sår i lakken;
    • store sår i landskapet etter utbygginga
  3. sjeleleg smerte;
    sorg, hugverk, pine
    Døme
    • rive opp gamle sår

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre

gjere ein skjelm urett

Tyding og bruk

tru at nokon er verre enn dei er;
ta feil av nokon;
Sjå: skjelm

skjelm 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘kadaver’

Tyding og bruk

Døme
  • det lurte ein skjelm i auga hans

Faste uttrykk

  • ein annan gang er ein skjelm
    det er ikkje sikkert at det kjem ein ny sjanse
  • gjere ein skjelm urett
    tru at nokon er verre enn dei er;
    ta feil av nokon