Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

verken 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevla tauverk’

Tyding og bruk

(heimevove) ty med bomull til renning og ull til veft

verken 2

konjunksjon

Opphav

dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Tyding og bruk

Døme
  • verken det eine eller det andre

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Tyding og bruk

  1. murrande smerte
    Døme
    • hovudverk;
    • tannverk;
    • ha verk i hovudet, kneet
    • i overført tyding: kval (2
      • liggje i verk og vande
  2. Døme
    • få verk i såret;
    • klemme ut verken

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

neksus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘samband’

Tyding og bruk

i grammatikk: samband mellom to ledd som verken er side- eller underordna, særleg mellom subjekt og verballedd

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    • opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    • nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)

svart hol

Tyding og bruk

område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att;
Sjå: hol, svart
Døme
  • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitja att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill, vere forvirra
    • han vart så forferda at han verken visste att eller fram

falle mellom to stolar

Tyding og bruk

passe til verken det eine eller det andre;
Sjå: falle, mellom