vente 2
venta
verb
Opphav
norrønt vænta; av von (1Tyding og bruk
- vere klar eller ferdig
Døme
- middagen ventar
- brukt som adjektiv:
- hoppe inn i ein ventande bil
- rekne med (som sannsynleg)
Døme
- vente gjester til kvelds;
- vente barn;
- dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
- det var ikkje anna å vente;
- ho er ventande i morgon
Faste uttrykk
- la vente på segkome seint
- snøen lèt vente på seg
- vente segrekne med som sannsynleg
- ho ventar seg høgare prisar