Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
veike
3
III
,
veikje
2
II
veika, veikja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikja
‘bøye’
Tyding og bruk
gjere
veik
(
2
II)
, veikare
Døme
sjukdom
veiker
kroppen
;
tvilsame døme
veiker
framstillinga
Artikkelside
veike
1
I
,
veikje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
våk
(
2
II)
Tyding og bruk
jente
Artikkelside
veik
1
I
,
veike
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
tråd, strimmel av tvinna
eller
vove garn som syg opp brennstoff i
lys
(
1
I
, 6)
eller
lampe og brenn med klar flamme
Artikkelside
veik
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikr
;
samanheng
med
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
som har lita makt, som toler lite
;
svak
(1)
Døme
veik i armane
;
ha ein veik rygg
;
vere veik og sjukleg
;
ha ein veik karakter
;
kjenne seg veik om hjartet
–
mjuk
som har (heller) små evner;
jamfør
evneveik
hjelpe dei veikaste elevane
dårleg, lite dugande
Døme
eit veikt punkt i framstillinga
;
ei veik regjering
om smak, verknad:
linn
,
tynn
Døme
veikt øl
mest
umerkande
Døme
veik lukt, lyd, varme, vind
Artikkelside
vin
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vín
n
;
gjennom
latin
vinum
opphav truleg frå eit ukjent middelhavsspråk
Tyding og bruk
drikk av gjæra fruktsaft, særleg druesaft
Døme
druevin
;
eplevin
;
palmevin
;
søt, tørr vin
;
lyse, mørke vinar
;
lette, veike, heite, sterke vinar
;
musserande vin
;
heimelaga vin
;
alkoholfri vin
;
dekantere vin
vindrue
,
vinranke
villvin
Artikkelside
lys
1
I
,
ljos
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Tyding og bruk
utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsett
mørker
Døme
lys
og skugge
;
vere ute i lyset
som etterledd i
dagslys
lampelys
sollys
i
fysikk
: straum av
elektromagnetisk
stråling som eit menneskeauge kan registrere
Døme
lyset
går med ein fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skin
(1)
Døme
vi såg
lyset
frå fyret
;
sitje i lyset frå bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Døme
levande
lys
eld
(1)
,
glo
(
1
I
, 1)
Døme
slå
lys
;
gjere
lys
forma masse av stearin, voks, talg
eller liknande
, med veike som brenn og gjev
lys
(
1
I
, 1)
når han blir tend
Døme
støype
lys
;
setje lys i lysekrona
elektrisk straum som gjev
lys
(
1
I
, 1)
frå lyspære, lampe, lykt
eller liknande
Døme
leggje inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i
overført tyding
: måte å sjå ting på
;
synsvinkel
Døme
sjå saka i eit nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skulelys
Faste uttrykk
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
brenne lyset i begge endane
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villeie
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
gå opp eit lys for
brått skjøne samanhengen
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kome fram i lyset
bli oppdaga eller avslørt
overgrepa kom fram i lyset
rak/rett som eit lys
svært rak
han sat rak som eit lys på benken
;
rett som eit lys står ho framfor forsamlinga
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
sitje som eit tent lys
vere svært lydhøyr
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå lyset
brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside
skatteutjamning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: det at økonomisk sterke kommunar ytte stønad til økonomisk veike kommunar gjennom eit fond som staten styrte
Artikkelside
sløyme
sløyma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om gras og korn: vekse snøgt i lange, veike strå (som legg seg og gjev lita grøde)
Artikkelside
veikjunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
veike
(
1
I)
Tyding og bruk
jentunge
Artikkelside
direktiv antenne
Tyding og bruk
antenne brukt til å konsentrere utsende signal i ei viss retning el. ta imot fjerne og veike signal
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100