Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vardyvle, vardøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

av varde (3; samanheng med vord (2

Tyding og bruk

  1. i folketrua: fylgje (1, 2), vord (2;
    òg: førevarsel, føreferd til ein person
    Døme
    • ha vardyvle
  3. (lang stong til) verje, vern
Artikkelside

vord 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; truleg samanheng med varde (3 og vare (3

Tyding og bruk

  1. usynleg følgje, vardøger, verjeånd;
    Døme
    • gardvord;
    • kvar manns vord eller følgje
  2. måte å te seg på
    Døme
    • ho har god vord med seg
  3. tynn og bleik person;
Artikkelside