Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
vantrivast
verb
Vis bøying
Opphav
av
van-
Tyding og bruk
trivast
(1)
dårleg
;
mistrivast
Døme
vantrivast
i byen
ikkje
trivast
(2)
;
vekse dårleg
Døme
potetene vantrivst i for våt jord
Artikkelside
seg
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
sik
Tyding og bruk
objektsform brukt for 3.
person
eintal
og
fleirtal
i samband med verb:
Døme
ho slo seg
;
han likte seg
–
han treivst
;
det forstår seg
;
landskapet opna seg
;
kjøpe seg ei bok
;
gå seg ein tur
;
få seg noko mat
;
sjukdomen beit seg godt fast
;
gråte seg i søvn
;
setje seg til rette
;
kjenne seg utan ansvar
i preposisjonsuttrykk:
Døme
gjere mykje av seg
–
syne att
;
vere snar av seg
;
betale kvar for seg
;
det har mykje for seg
–
det er sannsynleg
;
vere heilt frå seg (av sinne)
–
vitlaus
;
ha mykje pengar på seg
Faste uttrykk
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
like seg dårleg
vantrivast
seg imellom
med kvarandre
;
innbyrdes
dei prøver å halde kontakten seg imellom
vere for seg el. om seg
vere frampå
vere noko for seg sjølv
vere ulik alle andre
;
merkje seg ut
den byen er noko for seg sjølv
Artikkelside
vantrivnad
,
vantrivsel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
van-
Tyding og bruk
det å vantrivast
;
mistrivnad
Døme
husdyra er i
vantrivnad
Artikkelside
sture
stura
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stúra
Tyding og bruk
vere sorgsam
eller
motlaus
Døme
gå og sture for seg sjølv
om planter: stogge i voksteren
;
vantrivast
Døme
blomstrane sturer i det kalde vêret
Artikkelside
van-
prefiks
Opphav
norrønt
van-
av
vanr
‘som manglar’
;
samanheng
med
vante
(
2
II)
Tyding og bruk
prefiks
(1)
til
substantiv
,
adjektiv
og verb: manglande, dårleg
;
til dømes i
vanhelse
og
vantrivast
Artikkelside
tortimast
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
tortíma
‘skade, tyne’
Tyding og bruk
vantrivast
;
vere, bli plaga av noko
Artikkelside
mistrivast
verb
Vis bøying
Opphav
av
mis-
Tyding og bruk
trivast dårleg
;
ikkje trivast
;
vantrivast
Døme
han
mistreivst
på ungdomsskulen
Artikkelside
illtrivast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
like seg ille
;
vantrivast
Døme
ho illtreivst på garden
Artikkelside