Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

vantrivast

verb

Opphav

Tyding og bruk

trivast (1) dårleg;
mistrivast
Døme
- vantrivast i byen
ikkje trivast (2);
vekse dårleg
Døme
- potetene vantrivst i for våt jord

tortimast

verb

Opphav

jamfør norrønt tortíma ‘skade, tyne’

Tyding og bruk

vere plaga av noko

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal

i samband med verb:
Døme
- ho slo seg;
- han likte seg – han treivst;
- det forstår seg;
- landskapet opna seg;
- kjøpe seg ei bok;
- gå seg ein tur;
- få seg noko mat;
- sjukdomen beit seg godt fast;
- gråte seg i søvn;
- setje seg til rette;
- kjenne seg utan ansvar
i preposisjonsuttrykk:
Døme
- gjere mykje av seg – syne att;
- vere snar av seg;
- betale kvar for seg;
- det har mykje for seg – det er sannsynleg;
- vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
- ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
like seg dårleg
vantrivast
seg imellom
med kvarandre;
innbyrdes
dei prøver å halde kontakten seg imellom
vere for seg el. om seg
vere frampå
vere noko for seg sjølv
vere ulik alle andre;
merkje seg ut
den byen er noko for seg sjølv

vantrivnad, vantrivsel

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å vantrivast;

Døme

husdyra er i vantrivnad

sture

stura

verb

Opphav

norrønt stúra

Tyding og bruk

vere sorgsam eller motlaus
Døme
- gå og sture for seg sjølv
om planter: stogge i voksteren;
vantrivast
Døme
- blomstrane sturer i det kalde vêret

van-

prefiks

Opphav

norrønt van- av vanr ‘som manglar’; samanheng med vante (

Tyding og bruk

prefiks (1) til substantiv, adjektiv og verb: manglande, dårleg;

til dømes i vanhelse og vantrivast

mistrivast

verb

Opphav

Tyding og bruk

trivast dårleg;

ikkje trivast;

Døme

han mistreivst på ungdomsskulen

illtrivast

verb

Tyding og bruk

like seg ille;

Døme

ho illtreivst på garden