Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

vantrivast

verb

Opphav

av van-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vantrivast i byen
  2. ikkje trivast (2);
    vekse dårleg
    Døme
    • potetene vantrivst i for våt jord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seghan treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av segsyne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for segdet er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne)vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv

vantrivnad, vantrivsel

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

det å vantrivast;
Døme
  • husdyra er i vantrivnad

sture

stura

verb

Opphav

norrønt stúra

Tyding og bruk

  1. vere sorgsam eller motlaus
    Døme
    • gå og sture for seg sjølv
  2. om planter: stogge i voksteren;
    vantrivast
    Døme
    • blomstrane sturer i det kalde vêret

van-

prefiks

Opphav

norrønt van- av vanr ‘som manglar’; samanheng med vante (2

Tyding og bruk

prefiks (1) til substantiv, adjektiv og verb: manglande, dårleg;
til dømes i vanhelse og vantrivast

tortimast

verb

Opphav

jamfør norrønt tortíma ‘skade, tyne’

Tyding og bruk

vere, bli plaga av noko

mistrivast

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

trivast dårleg;
ikkje trivast;
Døme
  • han mistreivst på ungdomsskulen

illtrivast

verb

Tyding og bruk

like seg ille;
Døme
  • ho illtreivst på garden