Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
van
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanr
Tyding og bruk
i norrøn
mytologi
: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom;
jamfør
ås
(
3
III)
Døme
Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside
vane
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vani
;
av
van
(
2
II)
Tyding og bruk
tilvand framferd, handlemåte
Døme
ein god vane
;
ein inngrodd vane
;
fine, dyre vanar
;
av gammal vane
;
ha for vane
;
kome ut av vane
;
kjenne vanane til folk
skikk
,
sedvane
Artikkelside
venje seg av med
Tyding og bruk
leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)
;
Sjå:
venje
Artikkelside
venje
,
venne
venja, venna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
venja
;
samanheng
med
vane
Tyding og bruk
gje ein vane
;
øve, lære opp
Døme
venje
kalven til å stå på bås
;
venje
seg til å bruke bilbelte
;
venje
av eit barn (med å få bryst)
Faste uttrykk
venje seg av med
leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)
Artikkelside
vanleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vane
Tyding og bruk
som jamt hender
Døme
eit
vanleg
syn
;
kaldare enn
vanleg
etter vanen
gå den
vanlege
kveldsturen sin
;
på
vanleg
måte
som det finst mest av
vanlege
folk
som er mest brukt, oftast finst
Døme
eit
vanleg
ord
;
vanlege
klede
;
vanleg
bjørk
–
fjellbjørk
Faste uttrykk
vanleg fleirtal
anten høgast røystetal utan omsyn til det samla røystetalet
eller
absolutt fleirtal
Artikkelside