Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

utpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. ut på (særleg som adverb)
    Døme
    • ro utpå (sjøen);
    • våge seg, ro for langt utpåòg: (byrje å) seie el. gjere meir enn ein greier å fullføre
  2. ute på
    Døme
    • liggje utpå (fjorden) og fiske;
    • utpå jordet;
    • gå utpå (åt jentene)fare på nattefriing
  3. om tid: frampå, seinare på
    Døme
    • utpå kvelden, hausten

vårpart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

våren (og siste delen av vinteren)
Døme
  • det hende utpå vårparten

skuve, skyve

skuva, skyva

verb

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Tyding og bruk

flytte noko med å trykkje det framover;
Døme
  • skuve bordet inntil veggen;
  • skuve båten utpå sjøen;
  • han skyv seg framover på magen;
  • ho skauv dei frå seg;
  • ho skyv bort handa hans;
  • skuve ansvaret over på andre;
  • skuve på fristen;
  • risikere å bli skove ut

Faste uttrykk

  • skuve noko/nokon til sides
    trengje eller flytte noko eller nokon til sides
    • ho skyv tallerkenen til sides;
    • vaktmennene skauv folk til sides;
    • han har skove tvilen til sides

haustside

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • på haustsida
    utpå hausten

frampå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. fram på, bort på, ut på, fram(over) mot
    Døme
    • gå frampå neset;
    • gå frampå golvet;
    • setje seg frampå lasset
    • brukt som adverb
      • gå lenger frampå
  2. framme på, borte på, ute på
    Døme
    • stå frampå neset;
    • stå frampå golvet;
    • sitje frampå lasset
    • brukt som adverb
      • sitje frampå
  3. om tid: utpå
    Døme
    • frampå våren;
    • da det leid frampå, …

Faste uttrykk

  • halde seg frampå
    vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
  • leike frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • liggje frampå
    vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
  • orde frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • sove frampå
    sove litt utover vanleg tid
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • vere frampå
    vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
  • vere frampå med
    vere ute med
    • vere frampå med påfunna sine

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

slakne

slakna

verb

Opphav

norrønt slakna; innverknad frå engelsk slacken

Tyding og bruk

  1. bli slakkare eller lausare
    Døme
    • surringa slakna under transporten
  2. om vind: bli svakare, løye (3
    Døme
    • vinden slakna litt utpå natta

aftanside, eftanside, eftaside

substantiv hokjønn

Opphav

av aftan

Tyding og bruk

Døme
  • utpå aftansida

på haustsida

Tyding og bruk

utpå hausten;
Sjå: haustside

rimelegvis

adverb

Tyding og bruk

venteleg, truleg, vonleg, sannsynlegvis
Døme
  • ferjene er rimelegvis i rute utpå dagen