Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

utbetaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å betale ut eller utbetale
    Døme
    • utbetaling av løn
  2. sum som blir utbetalt
    Døme
    • få store utbetalingar

heving, hevjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å heve (1) eller bli hevd
    Døme
    • deigen fekk god heving;
    • heving av ubåten
  2. det å heve (2);
    betring
    Døme
    • heving av pensjonane
  3. det å heve (3);
    utbetaling
  4. det å heve (4);
    oppheving, annulering
    Døme
    • heving av kontrakta

pensjonsforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring som sikrar utbetaling over fleire år;
Døme
  • kollektiv eller individuell pensjonsforsikring

pensjonsordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

system for opptening og utbetaling av pensjon

pensjon

substantiv hankjønn

Uttale

pensjoˊn; pangsjoˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘betaling’

Tyding og bruk

  1. månadleg utbetaling ein person får etter at hen har nådd ein viss alder, viss hen har fått varig nedsett arbeidsevne, eller når forsørgjaren døyr;
    jamfør trygd (3)
    Døme
    • gå av med pensjon
  2. kost (og losji);
    Døme
    • hotellferie med full pensjon

oppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere opp (ein rekneskap og liknande);
    utbetaling av løn eller godtgjersle
    Døme
    • be om oppgjer
  2. avslutta rekneskap
    Døme
    • leggje fram eit revidert oppgjer
  3. det å gjere opp ein strid;
    konfrontasjon mellom to partar på grunn av ein konflikt
    Døme
    • oppgjeret med landssvikarane;
    • halde oppgjer med nokon;
    • dei hadde eit oppgjer
  4. det å forhandle om løn
    Døme
    • oppgjeret i privat sektor

lønsslipp, lønnsslipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slipp (2 som viser løn og skattetrekk ved utbetaling av løn

løningskontor, lønningskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor eller avdeling som står for utbetaling av løn i ei verksemd

minibank

substantiv hankjønn

Opphav

av mini

Tyding og bruk

automat som utfører banktenester, særleg utbetaling av kontantar

kupong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kupere

Tyding og bruk

  1. papirstykke med trykt tekst som gjev innehavaren rett til noko, til dømes reise, rabatt eller (rasjonert) produkt
    Døme
    • kupongen gjev 15 % rabatt;
    • kupongar til å bruke på klede
  2. Døme
    • han leverte kupongen i siste liten;
    • det er berre norske kampar på kupongen
  3. om eldre forhold: tilvising for rente eller utbyte som fulgte med obligasjonar og aksjar (som vart klippa av ved utbetaling)
  4. avklipt tøystykke til eit bestemt føremål;
    tøyprøve

Faste uttrykk

  • klippe kupongar
    • leve på renter eller avkasting utan å gjere produktivt arbeid
    • særleg om utanlandske forhold: samle kupongar 1 brukt for å få rabatt på varer