Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

utøve

utøva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utøve ei kunstart;
    • utøve si plikt
  2. gjere bruk av;
    Døme
    • utøve vald mot nokon;
    • utøve press mot motstandaren

utøvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som utøver eit yrke, ei kunstform, ein idrett eller liknande
Døme
  • vise seg som ein profesjonell utøvar av faget

utøvande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som utøver eller praktiserer som
    Døme
    • ein utøvande kunstnar;
    • kommunen er utøvande myndigheit
  2. som blir utøvd
    Døme
    • studere utøvande musikk

Faste uttrykk

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. forsamling av folkevalde (som utøver lokalt sjølvstyre)
  2. kortord for Stortinget
    Døme
    • bli vald inn på tinget;
    • sitje på tinget
  3. forsamling av representantar frå lokallag i ein landsfemnande organisasjon;
    Døme
    • Skiforbundet held ting i mai
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar og liknande
    Døme
    • kome til tings

skodespelarkunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kunstform skodespelarar utøver

rasist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med ei fiendtleg haldning til menneske som har ein annan hudfarge eller høyrer til ei anna etnisk gruppe eller ein annan religion eller kultur;
person som utøver rasisme

samfunnskritisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er kritisk til tilhøve i samfunnet;
    som utøver samfunnskritikk
    Døme
    • samfunnskritisk satire
  2. som er særs viktig for at eit samfunn skal fungere
    Døme
    • samfunnskritisk infrastruktur

havrett

substantiv hankjønn

Opphav

av hav (1 og rett (2

Tyding og bruk

folkerettsreglar som regulerer den jurisdiksjonen statane utøver på havet

-havar

substantiv hankjønn

Opphav

av ha (2

Tyding og bruk

etterledd i ord som uttrykkjer at ein person eig, har eller utøver noko som førsteleddet nemner;

yrkesutøvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som utøver eit yrke