Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

unnskylde

unnskylda

verb

Opphav

etter lågtysk entschulden ‘frita for skuld’

Tyding og bruk

be om orsaking for;
orsake (1);
jamfør unnskyld
Døme
- unnskylde framferda si;
- ho unnskylde seg med at ho vart borthefta
gje gode grunnar (for noko negativt);
orsake (2), rettferdiggjere (2)
Døme
- urettferdige styresmakter unnskylder ikkje valdelege opprør

rask 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

snøgg, kvikk
Døme
- ein rask bil;
- vere rask til beins;
- i eit raskare tempo;
- ta den raskaste vegen;
- vere rask med å trekkje ei slutning;
- dei er raske til å unnskylde seg
- brukt som adverb:
  raskast mogleg;
  reagere raskt
sunn, frisk
Døme
- rask og rørig;
- vere frisk og rask

Faste uttrykk

vere rask på labben
reagere hurtig

orsake

orsaka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av or ( og sak

Tyding og bruk

frita for skuld;
verne mot klander;
unnskylde;
jamfør orsak
Døme
- du lyt orsake at eg ikkje kan kome
gje gode grunnar for;
rettferdiggjere (2)
Døme
- målet orsakar måten

Faste uttrykk

orsake seg
kome med grunnar for å rettferdiggjere seg
eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde

forsvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å tale eller verke til fordel for nokon
Døme
- ta ein i forsvar;
- forsvar og angrep;
- forsvar for dei små og hjelpelause
militært vern;
forsvarsverk
Døme
- forsvaret av landet;
- styrkje forsvaret;
- vere tilsett i Forsvaret
advokat(ar) i retten som forsvarar ein tiltalt
Døme
- forsvaret førte to vitne
i idrett: gruppe med forsvararar på eit lag;
situasjonen eit lag er i når det andre laget angrip
Døme
- forsvaret spela godt

Faste uttrykk

seie til sitt forsvar
unnskylde seg med

unnskyld

interjeksjon

Opphav

imperativ av unnskylde

Tyding og bruk

brukt for å seie seg lei for noko og be om orsaking;
orsak (1)
Døme
- det var dumt gjort av meg. Unnskyld!
- unnskyld at eg er så sein
brukt (høfleg) for å be om merksemd;
orsak (2)
Døme
- unnskyld, er plassen ledig?

unnskyldning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilgjeving, orsaking (2)
Døme
- be om unnskyldning for noko
det å unnskylde seg;
utsegn der ein seier seg lei for noko ein har sagt eller gjort;
orsaking (1)
Døme
- få ei skriftleg unnskyldning
(oppdikta) grunn, brukt til å forsvare handling, åtferd eller liknande;
påskot
Døme
- finne på ei unnskyldning for ikkje å kome

seie til sitt forsvar

Tyding og bruk

unnskylde seg med;