Avansert søk

29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

underjordisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er under jorda
    Døme
    • underjordisk parkeringsanlegg
  2. i overført tyding: hemmeleg og illegal
    Døme
    • ein underjordisk organisasjon
  3. brukt som substantiv: tussar, haugfolket
    Døme
    • bli lokka av dei underjordiske

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk eigenleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • vegtunnel;
    • jernbana, vegen går gjennom tunnel der;
    • elva er lagd i tunnel;
    • (det er) lys i enden av tunnelenstoda held på å betre seg
  2. hol gang til dømes i maskin

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til toppfrå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rotfesta seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde

lauk, løk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laukr

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Allium i liljefamilien
  2. knollforma underjordisk planteskot av lauk (1), nytta til mat eller krydder
    Døme
    • setje ut lauk om hausten;
    • biff med lauk

Faste uttrykk

  • din lauk!
    brukt i tiltale for å kritisere eller irettesetje

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Tyding og bruk

  1. i folketru og mytologi: underjordisk skapning
    Døme
    • nissar og dvergar
  2. kan oppfattast nedsetjande: kortvaksen person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i den same slekta;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført tyding: noko som er lite
    Døme
    • selskapet er ein dverg i internasjonal samanheng

Faste uttrykk

  • kvit dverg
    i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius

vettefolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vette

Tyding og bruk

underjordisk folk

underjords

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • underjords gruver

underjording

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: underjordisk vesen;

silo

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; opphavleg frå gresk siros ‘underjordisk kornkammer’

Tyding og bruk

  1. tårnforma lagerbygning for korn, kol, sand og liknande med tappeopning nedst;
    jamfør kornsilo
  2. (sylinderforma) rom for konservering og lagring av silofôr
    Døme
    • leggje gras i silo
  3. Døme
    • fôre kyrne med silo i fjøset

jordstengel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stengel som veks horisontalt i jorda
Døme
  • ei urt med underjordisk jordstengel