Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
underjordisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er under jorda
Døme
underjordisk parkeringsanlegg
i overført tyding: hemmeleg og illegal
Døme
ein underjordisk organisasjon
brukt som substantiv:
tussar
,
haugfolket
Døme
bli lokka av dei underjordiske
Artikkelside
tunnel
,
tunell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
gammalfransk
eigenleg
‘lita tønne’
Tyding og bruk
underjordisk, utgraven passasje i jord
eller
fjell
Døme
veg
tunnel
;
jernbana, vegen går gjennom
tunnel
der
;
elva er lagd i
tunnel
;
(det er) lys i enden av
tunnelen
–
stoda held på å betre seg
hol gang
til dømes
i maskin
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
bunden form
eintal
: den delen av ei plante som går ned i jorda
;
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
Døme
gulrot
;
knipperot
;
kålrot
;
tepperot
;
tyrirot
;
bjørka har lange røter
;
avleggjaren slo rot
;
skogen rotna på rot
;
frå rot til topp
–
frå nedst til øvst
rotfeste
(
1
I)
,
festepunkt
Døme
hårrot
;
tannrot
;
tungerot
fast tak, grunn(lag)
;
opphav
,
årsak
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
rota til alt vondt
;
tankane slo rot
–
festa seg, fekk grobotn
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
kvadratrot
;
kubikkrot
;
rota av 16 er 4
i
språkvitskap
: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt
;
utrydde
Artikkelside
lauk
,
løk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
laukr
Tyding og bruk
plante av slekta
Allium
i liljefamilien
som etterledd i ord som
graslauk
kepalauk
kvitlauk
knollforma underjordisk planteskot av
lauk
(1)
, nytta til mat
eller
krydder
Døme
setje ut lauk om hausten
;
biff med
lauk
Faste uttrykk
din lauk!
brukt i tiltale for å kritisere eller irettesetje
Artikkelside
dverg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dvergr
Tyding og bruk
i folketru og
mytologi
: underjordisk skapning
Døme
nissar og dvergar
kan oppfattast nedsetjande:
kortvaksen
person
i biologi: arter som er mindre enn andre i den same slekta
;
i ord som
dvergbjørk
og
dverghøns
i overført tyding: noko som er lite
Døme
selskapet er ein dverg i internasjonal samanheng
Faste uttrykk
kvit dverg
i
astronomi
:
stjerne
(1)
med svært varm overflate og liten radius
Artikkelside
vettefolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vette
Tyding og bruk
underjordisk folk
Artikkelside
underjords
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
underjordisk
(1)
Døme
underjords gruver
Artikkelside
underjording
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i folketru: underjordisk vesen
;
tuss
(1)
Artikkelside
silo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
spansk
;
opphavleg frå
gresk
siros
‘underjordisk kornkammer’
Tyding og bruk
tårnforma lagerbygning for korn, kol, sand
og liknande
med tappeopning nedst
;
jamfør
kornsilo
(sylinderforma) rom for konservering og lagring av
silofôr
Døme
leggje gras i silo
silofôr
Døme
fôre kyrne med silo i fjøset
Artikkelside
jordstengel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stengel som veks horisontalt i jorda
Døme
ei urt med underjordisk jordstengel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100