Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

ufridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ufri
Døme
  • folket lever i ufridom

heller 2

adverb

Opphav

norrønt heldr

Tyding og bruk

  1. brukt som komparativ (1 til gjerne (2: med større lyst;
    jamfør helst (2)
    Døme
    • eg drikk heller te enn kaffi;
    • eg vil heller ta bilen enn å gå;
    • ho vil heller døy enn å leve i ufridom
  2. med større grunn;
    Døme
    • nei, da får vi heller finne på noko anna;
    • vi går heller dit;
    • det var heller lyst enn mørkt
  3. Døme
    • det vart heller seint;
    • det er heller kaldt;
    • det er heller tvilsamt
  4. ved nekting: på same måte, like lite
    Døme
    • ikkje eg heller vil gå;
    • kan du ikkje rekne heller?
    • han var heller ikkje noko geni
  5. Døme
    • det er da ikkje så ille heller

Faste uttrykk

  • ei heller
    heller ikkje
    • oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller utsegn
    • nei, faen heller!
    • faen heller, når høvet var der!
  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg

emansipere

emansipera

verb

Opphav

av latin ex ‘ut av’, manus ‘hand’ og capere ‘ta’

Tyding og bruk

frigjere frå band, ufridom eller frå fordommar og tradisjonell tankegang;
gjere uavhengig og sjølvstendig
  • brukt som adjektiv
    • ei emansipert kvinne;
    • det emansiperte borgarskapet

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge;
    press (2, makt(middel);
    • bruke tvang mot nokon;
    • gjere noko av el. under tvang;
    • fri seg frå tvangen;
    • det er frivillig og ingen tvang;
    • kjenne arbeidet som ein tvang
    • bandtvang;
    • visumtvang

trælke

trælka

verb

Opphav

norrønt þrælka

Tyding og bruk

  1. tvinge under seg, halde i ufridom, (under)kue
    Døme
    • trælke folket
  2. slite og slepe, træle

trældom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere træl (1, 1);
  2. Døme
    • frie landet frå trældomen

fengsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fangelsi, etter lågtysk; av fange (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få, bli dømd til eitt års fengsel
  2. bygning der arresterte eller (oftast) dømde personar sit eller sonar straff;
    fangehus, fengselsbygning
    Døme
    • sitje i fengsel;
    • setje, kaste nokon i fengsel
  3. i overført tyding: band (1, stengsel, ufridom
    Døme
    • leve (som) i eit fengsel