Nynorskordboka
emansipere
emansipera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å emansiperaå emansipere | emansiperer | emansiperte | har emansipert | emansiper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| emansipert + substantiv | emansipert + substantiv | den/det emansiperte + substantiv | emansiperte + substantiv | emansiperande |
Opphav
av latin ex ‘ut av’, manus ‘hand’ og capere ‘ta’Tyding og bruk
frigjere frå band, ufridom eller frå fordommar og tradisjonell tankegang;
gjere uavhengig og sjølvstendig
- brukt som adjektiv
- ei emansipert kvinne;
- det emansiperte borgarskapet