Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

uforstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør forstand

Tyding og bruk

manglande kunnskap eller skjøn;
fåvit, tankeløyse
Døme
  • møte mykje uforstand i saka;
  • gjere noko av rein uforstand

visdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísdómr

Tyding og bruk

  1. det å vere vis (2, 1);
    stor klokskap og innsikt
    Døme
    • barna går fram i vokster og visdom;
    • døme i saka med stor visdom
  2. noko som vitnar om klokskap
    Døme
    • visdomen i språket vårt

Faste uttrykk

  • i sin visdom
    brukt ironisk for å uttrykkje at nokon har handla med uforstand
    • i all sin visdom har styresmaktene fastsett dette

åger

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; norrønt okr

Tyding og bruk

(det å ta) for høg rente eller betaling;
det å utnytte ein annans naud, uforstand eller usjølvstende til å oppnå føremoner som står i openbert mishøve til motytinga
Døme
  • drive åger

i sin visdom

Tyding og bruk

brukt ironisk for å uttrykkje at nokon har handla med uforstand;
Sjå: visdom
Døme
  • i all sin visdom har styresmaktene fastsett dette

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Tyding og bruk

tåpeleg gjerning;
Døme
  • avsløre menneskeleg dårskap

satire

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘blandingsrett’, av satur ‘full, mett’

Tyding og bruk

  1. vittig spott;
    det å gjere til lått
    Døme
    • ikkje tole satiren i omtala av seg
  2. diktverk som spottar og gjer til lått menneskeleg uforstand