Nynorskordboka
satire
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein satire | satiren | satirar | satirane |
Opphav
frå latin, opphavleg ‘blandingsrett’, av satur ‘full, mett’Tyding og bruk
- vittig spott;det å gjere til lått
Døme
- ikkje tole satiren i omtala av seg
- diktverk som spottar og gjer til lått menneskeleg uforstand