Avansert søk

1945 treff

Nynorskordboka 1945 oppslagsord

tysk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk (2

Tyding og bruk

  1. grein av vestgermansk (1 som blir brukt mellom anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
    Døme
    • lære seg tysk;
    • kunne tysk;
    • snakke tysk;
    • lese tysk;
    • boka er omsett frå tysk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ha problem med tysken;
    • hun pugget tyske gloser

tysk 2

adjektiv

Opphav

norrønt þýðverskr, þýskr; jamfør tysk deutsch

Tyding og bruk

  1. som gjeld Tyskland og tyskarar
    Døme
    • tysk kultur;
    • den tyske presidenten
  2. som gjeld språket eller faget tysk (2, 2)
    Døme
    • tysk ordbok

ordentleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; av orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit ordentleg hotell;
    • han er så ordentleg
    • brukt som adverb:
      • få ordentleg betalt
  2. brukt som forsterkande adverb: til gagns, svært
    Døme
    • bli ordentleg sint

notid, nåtid

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Jetztzeit

Tyding og bruk

  1. tid ein er i no;
    Døme
    • i notida;
    • ting som er typiske for notida
  2. i grammatikk: presens

midte

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mitte; samanheng med midt (1

Tyding og bruk

krins av menneske;

Faste uttrykk

  • i vår midte
    blant oss

oppriking

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk; frå tysk ‘det å gjere rikare’

Tyding og bruk

  1. det å skilje minerala som kan nyttast i ein malm (1, 1), frå den verdilause delen;
    jamfør gråberg (2);
    det å auke metallprosenten i noko
    Døme
    • oppriking av malm
  2. det å lage opprikt uran;
    Døme
    • oppriking av uran

hui 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør hui (3

Faste uttrykk

  • i hui og hast
    i stor hast
    • han drog på sjukehuset i hui og hast

-dom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -dómr, jamfør engelsk -dom og tysk -tum; same opphav som dom (1 med eldre tyding ‘eigenskap, tilstand’

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv;
  2. suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv;
    i ord som barndom og trolldom

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; opphavleg av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Tyding og bruk

Døme
  • restaurere fasaden på domen