Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 50 oppslagsord

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort
    gå seg vill (til dømes i skogen)

tulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  1. lita (rund) jente

tulle 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tullen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tulne greier
  2. Døme
    • hovudtullen
  3. Døme
    • bli tullen

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. mindre mengd av fast masse;
    Døme
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Døme
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Døme
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Døme
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko

kødde

kødda

verb

Tyding og bruk

ikkje meine alvor;
tulle, tøyse
Døme
  • no må du slutte å kødde!
  • dei kødda med han

vevje

vevja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefja; truleg av vav

Tyding og bruk

sveipe, balle, tulle ikring

ta tørn

Tyding og bruk

slutte å tulle, gje seg;
Sjå: tørn

kome på villstrå

Tyding og bruk

tulle seg bort;
Sjå: villstrå

tulle seg bort

Tyding og bruk

gå seg vill (til dømes i skogen);
Sjå: tulle