Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 150 oppslagsord

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få ein trykk midt i fjeset;
    • kunne tole ein trykk;
    • livet kan gje ein mange trykkar
  2. prosess med å trykkje (3)
    Døme
    • avisa går, er i trykken

trykk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av trykkje (3)

Tyding og bruk

trykt skrift, trykte bokstavar
Døme
  • artikkelen finst på trykk;
  • ha vanskar med å lese fin(t) trykk

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 2 etter engelsk stress, tyding 3–5 etter tysk Druck; av trykkje

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • akseltrykk;
    • blodtrykk;
    • høgtrykk;
    • lufttrykk;
    • lågtrykk;
    • påtrykk;
    • skattetrykk;
    • trykket mot underlaget;
    • trykk i væsker;
    • det er høgt, lågt (el. sterkt, veikt) trykk i vatnet, lufta;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet;
    • gje etter for trykketpåtrykket, presset
  2. framheving (av ei staving) når ein uttaler;
    Døme
    • stavingstrykk;
    • ordet har trykk(et) på første stavinga;
    • uttale ordet med ekstra trykk
  3. det å trykkje (3) tekst eller bilete;
    metode til å trykkje tekst eller bilete
    Døme
    • boktrykk;
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • flattrykk;
    • offsettrykk;
    • oljetrykk;
    • opptrykk;
    • silketrykk
  4. tekst eller bilete som er trykt (med ein viss metode);
    Døme
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • oljetrykk;
    • silketrykk
  5. mindre, trykt publikasjon;
    Døme
    • skillingstrykk;
    • særtrykk

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med true

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trykke inn ruta;
    • trykke på knappen;
    • skoen trykker;
    • truge med å trykke ein flat;
    • trykke noko i hop, saman;
    • trykke handa til einta ein i handa;
    • trykke seg inn til nokon;
    • det trykker for brystet
  2. kue, halde nede
  3. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
    Døme
    • trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
    • trykte typar;
    • trykke mønster på stoff

Faste uttrykk

  • trykke på
    følgje tett på (og skyve, til dømes i ein kø)
  • trykke til seg
    òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
  • trykke til
    støyte, slå (nokon)

prøvetrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. førebels trykk (3, 6) tatt som test for å sjå om det blir slik ein ynskjer;
    Døme
    • dei lagar eit prøvetrykk av plakaten
  2. trykk (3, 1) som blir brukt under testing av dampkjelar, røyrleidningar, oljetankar eller liknande

publisere

publisera

verb

Opphav

av latin publicare ‘offentleggjere’

Tyding og bruk

gjere offentleg tilgjengeleg;
gje ut på trykk;
leggje ut;
Døme
  • avisa publiserte nye tal i dag;
  • essayet er ikkje publisert enno;
  • ho publiserer bileta på nettet

espresso

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘utpressa’

Tyding og bruk

sterk kaffi som ein bryggjer ved å presse kokande vatn gjennom finmalne kaffibønner under trykk
Døme
  • ein espresso, takk!
  • nyte ein espresso i sola;
  • eg føretrekkjer espresso

pute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fylt eller stoppa pose av tøy eller skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
    Døme
    • leggje hovudet på ei pute;
    • søkket i puta;
    • ei seng med dyner og puter;
    • dei broderte putene
  2. stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
  3. noko som skal ta av for støyt, trykk eller liknande

Faste uttrykk

  • sy puter under armane på nokon
    gjere det for lettvint for nokon

ris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rís n; frå gresk av orientalsk opphav

Tyding og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i grasfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffa ris
    riskorn kokte under trykk slik at dei har svolle ut og vorte sprø og lette

brotpåkjenning, brottpåkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trykk som skal til for å framkalle brot i eit materiale