Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

trakke

trakka

verb

Opphav

Tyding og bruk

gå (1, stige (2;
trampe, trø (3 (vedhaldande på same staden)
Døme
- hesten stod og trakka og ville av stad;
- trakke ned graset;
- trakke oppi noko;
- trakke ein på tærne – sjå tå (1, 1)
- vere i stadig rørsle att og fram
  gå og trakke i dørene
- i overført tyding:
  trakke i salaten – kome inn på eit ømtolig emne på ein lite høveleg måte
lage til med tramping, trøding
Døme
- trakke veg i snøen;
- trakke høylasset;
- trakke unnarennet i ein hoppbakke

Faste uttrykk

ikkje la seg trakke på
hevde seg trass i dårleg behandling

trakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt traðk n, traðkr m

Tyding og bruk

det å trakke;
gang att og fram;
gåing (1, tramping, tråkk (2, 1)
Døme
- eit stendig trakk utanfor døra;
- eit fælt trakk av turistar – dvs stor ferdsel
spor (1, 1), sti (2, tråkk (2, 2)
Døme
- trakk etter haren
- tråkk (1, 1)
  trakket utfor døra

gadd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gaddr

Tyding og bruk

hard(trakka) mark, snø eller liknande;

tråkk 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med trakk, tre (, trø (; trø ( og trå (

Tyding og bruk

stad der det er trakka mykje
gardsplass, tun (nærmast trammen)
Døme
- gå ut på tråkka

trø 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt trǫð f; samanheng med trø (

Tyding og bruk

stad der det er trakka mykje (til dømes på tunet)
inngjerding for krøter;
kve, træde (1, 1), trøde (2
Døme
- sleppe krøtera borti trøa