Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

tilførsel

substantiv hankjønn

tilførsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tilføre eller bli tilført
    Døme
    • det er for tida dårleg tilførsel av ferskfisk
  2. det som blir tilført;
    Døme
    • lufttilførsel;
    • vasstilførsel;
    • det trengst større tilførsel av elektrisk kraft

luftrøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør røyr (3

Tyding og bruk

  1. røyr som leier luft mellom svelget og lungene
  2. røyr for tilførsel av eller avløp for luft

blodtilførsel

substantiv hankjønn

blodtilførsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilførsel av blod
Døme
  • dårleg blodtilførsel til hjartet

injeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør injisere

Tyding og bruk

  1. innsprøyting, særleg inn i kroppen
  2. mengd som blir sprøytt inn ved ein injeksjon (1)
    Døme
    • pasienten fekk fleire store injeksjonar
  3. i overført tyding: tilførsel av nye tankar, idear eller liknande
    Døme
    • partiet treng ein oppkvikkande injeksjon

eutrofiere

eutrofiera

verb

Tyding og bruk

bli eutrof;
gjere meir næringsrik
Døme
  • auka tilførsel av næringsstoff eutrofierer innsjøen

bensintilførsel

substantiv hankjønn

bensintilførsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilførsel av bensin til motor
Døme
  • bensintilførselen er gått tett

pådrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilførsel av energi til motor eller liknande
Døme
  • ved fullt pådrag yter motoren over 150 hk

lufttilførsel

substantiv hankjønn

lufttilførsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • forgassar med automatisk lufttilførsel

forkole

forkola

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. brenne til kol
    Døme
    • tre som forkolar
    • brukt som adjektiv
      • forkola trestammar;
      • dei forkola restane av bålet
  2. spalte organiske stoff ved oppvarming, ofte utan tilførsel av luft, slik at det blir skilt ut reint karbon eller karbonhaldige sambindingar

tilstrøyming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å strøyme til;
    straum av væske, varer, kapital og liknande (til ein stad)
    Døme
    • tilstrøyming av ny kapital;
    • tilstrøyminga av blod minkar
  2. Døme
    • stor tilstrøyming til møtet