Nynorskordboka
tilgjenge
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tilgjenge | tilgjenget | tilgjenge | tilgjenga |
Opphav
av gjenge (1Tyding og bruk
høve eller løyve til å kome til ein stad
Døme
- fritt tilgjenge;
- det er ikkje tilgjenge her – det er forbode å kome;
- tilgjenge forbode!