Avansert søk

25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

svime 2

svima

verb

Opphav

av svime (1

Tyding og bruk

drive omkring;
vimse omkring (i ørske)
Døme
  • eg berre gjekk og svima og fekk ikkje gjort noko

Faste uttrykk

  • svime av
    miste medvitet;
    uvite

svime 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svími

Tyding og bruk

medvitslaus tilstand;

Faste uttrykk

  • i svime
    medvitslaus;
    sanselaus (1);
    fjern og sløv
    • slå nokon i svime;
    • han datt og slo seg i svime;
    • eg drakk meg i svime;
    • ho går litt i svime

svimeslegen

adjektiv

Opphav

av svimeslå

Tyding og bruk

som er slegen i svime;
som er lamslått;
Døme
  • ei svimeslegen bie;
  • dei var svimeslegne av redsle

svimeslått

adjektiv

Opphav

av svimeslå

Tyding og bruk

som er slått i svime;
som er lamslått;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ei svimeslått fluge;
    • svimeslåtte fluger
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • fluga vart svimeslått;
    • flugene vart svimeslått

svimeslå

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • boksaren svimeslår motstandaren
  2. i overført tyding: lamslå, ryste
    Døme
    • prisen svimeslo meg

umedviten, umedveten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er i svime
    Døme
    • liggje umedviten;
    • umedviten tilstand
  2. som ikkje er (fullt) klar over noko;
    som gjer noko utan særskild tanke;
    som er gjord utan særskild tanke;
    ikkje planlagd;
    Døme
    • vere umedviten om følgjene;
    • ei umedviten handling;
    • reagere, handle, gjere noko umedvite
  3. som ligg i hugen utan at ein er klar over det
    Døme
    • eit umedvite ynske

Faste uttrykk

  • det umedvitne
    del av sjelelivet som ikkje kan erkjennast av ein sjølv, og som derfor ikkje kan styrast av vilje og forstand

dørk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk durk, dork og lågtysk dork

Tyding og bruk

golv i eit rom på eit skip;
golv i maskinrom
Døme
  • plante beina trygt på dørken;
  • bli sett til å skure dørken

Faste uttrykk

  • gå i dørken
    falle i golvet;
    svime av
    • han mista balansen og gjekk rett i dørken

avmakt

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk amacht

Tyding og bruk

Døme
  • kjenne avmakta sige innover seg

Faste uttrykk

  • falle i avmakt
    svime av

svime av

Tyding og bruk

miste medvitet;
Sjå: svime

i svime

Tyding og bruk

medvitslaus;
fjern og sløv;
Sjå: svime
Døme
  • slå nokon i svime;
  • han datt og slo seg i svime;
  • eg drakk meg i svime;
  • ho går litt i svime