Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

svik

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svik

Tyding og bruk

  1. trulaus åtferd;
    Døme
    • landssvik;
    • lygn og svik;
    • det finst ikkje svik i henne
  2. Døme
    • assuransesvik

svike

svika

verb

Opphav

norrønt svíkja

Tyding og bruk

  1. bryte ordet, lovnaden sin;
    Døme
    • kjærasten sveik henne;
    • svike kameratane sine
    • i perfektum partisipp:
      • kjenne seg sviken;
      • svikne vonervoner som glapp
  2. vere utett, leke
    Døme
    • støvelen svik

falskleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere falsk;
Døme
  • svik, løgn og falskleik

fals 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fals, gjennom lågtysk; frå latin falsum

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fare med fals og fusk
  2. Døme
    • biletet er eit fals

judaspengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pengar som er skaffa ved svik eller bedrag;
    jamfør blodpengar
  2. plante i krossblomsterfamilien med mørkeraude blomstrar i klasar og store, flate og runde skulper med sølvglinsande skiljevegger;
    Lunaria annua

garantitrygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trygding mot tap ved underslag eller svik;

garantiforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring mot tap ved underslag eller svik

forræderi

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

trulaus handling;
Døme
  • svik og forræderi;
  • gjere seg skuldig i forræderi;
  • vere mistenkt for forræderi

vesaldom

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -dom

Tyding og bruk

  1. Døme
    • berre vesaldomen i det huset
  2. Døme
    • kjempe mot svik og vesaldom

usvikeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje svik;
    • usvikeleg ven, idealist;
    • usvikeleg prov, sanning
  2. som adverb:
    • usvikeleg sikker, ekte