Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
sverte
3
III
sverta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere noko svart
Døme
ho svertar omnen
snakke vondt om
;
baksnakke
Døme
sverte omdømmet til nokon
bruke eidar
;
banne
Døme
han bante og sverta
Artikkelside
sverte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
;
same opphav som
sverd
Tyding og bruk
bord eller fjøl sett på skrå til å stø noko med
;
skorde
(
1
I
, 1)
Artikkelside
sverte
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
svart
(
2
II)
Tyding og bruk
stoff til å gjere noko svart med
;
jamfør
sverte
(
3
III
, 1)
som etterledd i ord som
omnssverte
skosverte
trykksverte
Artikkelside
sote til
Tyding og bruk
sverte eller skitne til med sot
;
Sjå:
sote
Artikkelside
sote
sota
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
sot
(1)
Døme
primusen sotar
ha eit lag med sot på
;
sverte
Døme
sote omnen
leggje mørk film på glas for å verne mot sterkt sollys
brukt som adjektiv
sota glas
feie sot frå
Døme
sote pipa
Faste uttrykk
sote til
sverte eller skitne til med sot
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vándr, vóndr
Tyding og bruk
plagsam, pinefull, skadeleg
;
jamfør
vondt
Døme
vond smak
;
det var vondt å miste barnet
brukt som adverb:
lukte vondt
;
au, det gjer vondt
;
det var ikkje vondt meint
vanskeleg, innvikla, problematisk
Døme
kome opp i ein vond situasjon
sint
Døme
ho vart vond på meg
vondskapsfull
Døme
bli lurt av ein vond mann
brukt som substantiv:
striden mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Døme
kaste vondt på folk
Faste uttrykk
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
gjere vondt verre
gjere noko negativt enda dårlegare
ha vondt av
tykkje synd i
ha vondt for
ha problem med
eg har vondt for å hugse enkeltsaker
ta det vonde med det gode
gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunga
;
samanheng
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Tyding og bruk
beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Døme
sleikje med tunga
;
(kunne ha) bite seg i tunga
–
til dømes
med det same ein har sagt noko ein angrar
på
eller
av dyr,
mellom anna
som matrett:
torsketunge
;
smørbrød med tunge
–
til dømes
av storfe
om tunga som talereiskap:
eg vil ikkje ta ordet på tunga
;
ha skarp tunge
;
tøyme tunga si
;
vonde tunger (seier at …)
–
folk som sladrar og vil sverte ein
språk
,
tungemål
Døme
framand tunge
;
norsk tunge
;
dansk tunge
–
nordisk språk i mellomalderen
noko som liknar ei
tunge
(
1
I
, 1)
Døme
bretunge
;
eldtunge
;
landtunge
;
tiriltunge
;
breen endar i ei tunge nedover dalen
;
kjolen hadde tunger i halslinninga
;
tunge i ein pens
–
rørleg skjenedel i sporveksel
;
tungene på bekaren
;
tunga i kilenota
visar på vektskål
flyndrefisken
Solea solea
Faste uttrykk
ha på tunga
hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
eg har det på tunga
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase tale språk ein ikkje har lært og som må tolkast for tilhøyrarane
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre
;
seie motstridande ting
tunga på vektskåla
det som kan avgjere ei sak
han røysta nei og vart tunga på vekstskåla
Artikkelside
smuss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
skit og støv
;
ureinske
Faste uttrykk
kaste smuss på
rakke ned på
;
sverte
(
3
III
, 2)
Artikkelside
prostituere
prostituera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘by fram (til sal)'
Tyding og bruk
tale nedsetjande om
;
sverte, baktale, skjemme ut
Døme
han prostituerte heile partiet
Faste uttrykk
prostituere seg
ta betaling for seksuelle tenester
jentene reiste til byen og prostituerte seg
skjemme seg ut
senatet prostituerte seg med dette vedtaket
Artikkelside
kole
2
II
kola
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
ta inn
kol
(1)
(til drivstoff)
;
bunkre kol
sverte med kol
Faste uttrykk
kole på
få opp farta
;
ta sterkare i
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100