Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
sverte
3
III
sverta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere noko
svart
(
2
II
, 1)
Døme
sverte seg i andletet
vere, syne seg svart, mørk
Døme
når gryta svertar, blir det regn
snakke vondt om, baksnakke
Døme
sverte omdømmet til nokon
bruke eidar
Døme
banne og sverte
Artikkelside
sverte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
;
same opphav som
sverd
Tyding og bruk
bord, fjøl sett på skrå til å stø noko med
Artikkelside
sverte
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
svart
(
2
II)
Tyding og bruk
emne, stoff, smørsel til å
sverte
(
3
III
, 1)
noko med
Døme
omnssverte
;
skosverte
;
trykksverte
Artikkelside
prostituere
prostituera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘by fram (til sal)'
Tyding og bruk
tale nedsetjande om
;
sverte, baktale, skjemme ut
Døme
han prostituerte heile partiet
Faste uttrykk
prostituere seg
ta betaling for seksuelle tenester
jentene reiste til byen og prostituerte seg
skjemme seg ut
senatet prostituerte seg med dette vedtaket
Artikkelside
omnssverte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sverte
(
2
II)
til å smørje vedomn med
Artikkelside
kole
2
II
kola
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
ta inn
kol
(1)
(til drivstoff)
;
bunkre kol
sverte med kol
Faste uttrykk
kole på
få opp farta
;
ta sterkare i
Artikkelside
sote seg til
Tyding og bruk
sverte el. skitne seg til med sot
;
Sjå:
sote
Artikkelside
augesverte
,
augnesverte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mørk
sminke
(
1
I)
til å leggje på augebryn og augevipper;
jamfør
sverte
(
2
II)
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunga
;
samanheng
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Tyding og bruk
beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Døme
sleikje med tunga
;
(kunne ha) bite seg i tunga
–
til dømes
med det same ein har sagt noko ein angrar
på
eller
av dyr,
mellom anna
som matrett:
torsketunge
;
smørbrød med tunge
–
til dømes
av storfe
om tunga som talereiskap:
eg vil ikkje ta ordet på tunga
;
ha skarp tunge
;
tøyme tunga si
;
vonde tunger (seier at …)
–
folk som sladrar og vil sverte ein
språk
,
tungemål
Døme
framand tunge
;
norsk tunge
;
dansk tunge
–
nordisk språk i mellomalderen
noko som liknar ei
tunge
(
1
I
, 1)
Døme
bretunge
;
eldtunge
;
landtunge
;
tiriltunge
;
breen endar i ei tunge nedover dalen
;
kjolen hadde tunger i halslinninga
;
tunge i ein pens
–
rørleg skjenedel i sporveksel
;
tungene på bekaren
;
tunga i kilenota
visar på vektskål
flyndrefisken
Solea solea
Faste uttrykk
ha på tunga
hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
tale i tunger
under ekstase tale språk ein ikkje har lært
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre
tunga på vektskåla
det som kan avgjera ei sak
Artikkelside
svorte
2
II
svorta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sverte (III,1 og 2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100