Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

susar

substantiv hankjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

i ballspel: susande, hardt skot
Døme
  • plassere ein susar i vinkelen

suse

susa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. lage ein veikt brusande eller kvesande lyd
    Døme
    • det suser og blæs;
    • fossen suste og brusa;
    • kjelen stod og suste på omnen;
    • det suste for øyra
    • brukt som adjektiv:
      • ein susande lyd
  2. fare snøgt
    Døme
    • bilane suser forbi;
    • snøballane suste gjennom lufta;
    • det gjekk så det suste
    • brukt som adjektiv:
      • kome i susande fart
  3. Døme
    • suse og drikke

sus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

  1. susande lyd;
    Døme
    • høyre susen frå elva
  2. Døme
    • det vart ikkje den heilt store susen over festen

Faste uttrykk

  • gjere susen
    gjere at noko går bra;
    vere årsak til suksess
    • det gode samarbeidet gjer susen
  • historisk sus
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
    • det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
  • sus av soge
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid
    • det er ein sus av soge over denne plassen
  • sus i serken
    fart og liv
    • det blir fest og sus i serken
  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus

hose 2

hosa

verb
kløyvd infinitiv: hosa

Opphav

jamfør lågtysk hussen ‘suse’; lydord

Tyding og bruk

  1. strøyme, yrje fram så det susar
    Døme
    • det hosa i lyngen da vi kom farande
  2. tale andpuste, hakkande og utan samanheng
    Døme
    • han hosa det utor seg
  3. ta i miss;
  4. arbeide slurve

framkomemiddel, framkommemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innretning til å kome seg fram med;
Døme
  • personbilar og andre framkomemiddel susar forbi