Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
stropp
substantiv
hankjønn
stroppe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
uvisst opphav
Tyding og bruk
hempe, lykkje av tau, kjetting til å lyfte med
eller
bere i
;
hempe, lykkje (
til dømes
på klede, støvlar
eller
til å halde seg i)
Artikkelside
stroppe
2
II
stroppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
feste, bunte saman med stropp
Artikkelside
kome i heisen
Tyding og bruk
(etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut
;
bli stilt til ansvar
;
Sjå:
heis
Artikkelside
lengje
1
I
,
lenge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
i tydinga ‘taustropp, kjetting’ frå mellomnedertysk
;
i tydinga ‘strimmel’ av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
lykkje, stropp av tau
eller
kjetting til å slå om gods som skal heisast opp
lengd
(2)
;
strimmel, særleg av skinn
eller
hud
Artikkelside
brok
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
;
same opphav som
brok
(
1
I)
Tyding og bruk
stropp av tauverk til ymse bruk om bord i båtar
vassrett band tvert over ein båt
eller
frå stamnen til det nærmaste spantet i større båtar
Artikkelside
hempe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
hespe
(
1
I)
Tyding og bruk
band, stropp eller lykkje på klede, handklede
eller liknande
, til å hengje dei opp etter
liten bøyel til å feste noko med
Artikkelside
båtsmannsstol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fjøl med stropp, brukt til å sitje på under arbeid til vêrs
Artikkelside
spensel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spenzl
Tyding og bruk
stropp med
spenne
(
1
I
, 1)
Døme
ei kåpe med spensel i ryggen
;
rulle i hop matta og slå eit spensel kring
Artikkelside
heis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
heise
Tyding og bruk
innretning til å frakte varer
eller
personar opp
eller
ned med, i vertikal
eller
skrå lei
;
elevator
Døme
ta heisen til femte etasje
som etterledd i ord som
skiheis
vareheis
øvre hjørne på trekanta segl
Faste uttrykk
gå i heisen
gå tapt
;
gå til grunne
kome i heisen
(etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut
;
bli stilt til ansvar
Artikkelside