Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

stoppe 2

stoppa

verb

Opphav

norrønt stoppa; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. fylle med stopp (1, 2)
    Døme
    • stoppe møblar;
    • stoppe ut fuglar og dyr
  2. reparere med nål og tråd;
    bøte
    Døme
    • stoppe strømper

stoppe 3

stoppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • stopp tjuven!
  • stoppe kjeften på einfå ein til å teie;
  • bussen stoppa med eit rykk;
  • stoppe opp

stopp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å stoppe (3, stans, stogg;
    Døme
    • lønsstopp;
    • motorstopp;
    • arbeide utan stopp;
    • brått var det stopp
  2. det at noko er slutt
    Døme
    • med dette får vi seie stoppmed dette får vi (av)slutte
  3. Døme
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • seie stopp
    ikkje vilje meir, protestere

stoppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med staup (1

Tyding og bruk

  1. djupt hjul- eller fotefar
  2. lang rad med far (2, 1);
    far etter meiar eller ski;

politikontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontroll utført av politiet
Døme
  • ho vart stoppa i ein politikontroll

nytenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tenkje eller arbeide på ein ny måte;
nye tankar eller idear
Døme
  • desse oppgåvene krev nytenking;
  • nytenkinga har stoppa opp

passkontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kontroll av pass (3
    Døme
    • bli stoppa for passkontroll på grensa
  2. stad der pass blir kontrollert
    Døme
    • dei stod lenge i kø i passkontrollen

motor

substantiv hankjønn

Uttale

moˊtor, i fleirtal motoˊrar; moˊtorar

Opphav

frå latin ‘igangsetjar’, av movere ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

  1. maskin som lagar om energi til mekanisk drivkraft
    Døme
    • motoren går;
    • motoren stoppa;
    • setje motoren i gang;
    • ha kluss med motoren
  2. i overført tyding: nokon eller noko som er den drivande krafta i ein prosess, eit system eller liknande;
    jamfør primus motor
    Døme
    • ho var motoren i kvinnerørsla

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
    smijern
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn

møbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk meuble, frå latin mobilis ‘rørleg’; jamfør mobil (2

Tyding og bruk

(større) del av laust innbu, til dømes stol, bord og seng
Døme
  • stoppa møblar;
  • eit stort og tungt møbel