Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

stolpre

stolpra

verb

Tyding og bruk

stabbe (, stampe (, stavre

Døme

stolpre i høg snø;
stolpre rundt i store tresko;
stolpre på gamle, støle føter

stake seg

Tyding og bruk

Sjå: stake

skuve seg framover med skistavar
Døme
- skiløparen staka seg inn på andreplass
gå stivt, tungt og seint;
stave eller stolpre seg fram med stav
Døme
- det var så vidt han staka seg over golvet

stake 2

staka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (

Tyding og bruk

merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
Døme
- stake opp ei kloakkleidning
skuve fram (med stake eller skistavar)
Døme
- stake ein elvebåt;
- skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

stake ut/opp
- setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
- bestemme kva ein skal gjere;
  planleggje
  regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
  vi staka oss opp ei ny retning
stake seg
- skuve seg framover med skistavar
  skiløparen staka seg inn på andreplass
- gå stivt, tungt og seint;
  stave eller stolpre seg fram med stav
  det var så vidt han staka seg over golvet

vafse

vafsa

verb

Opphav

Tyding og bruk

stolpre;
rote (2, røre (2, skvalpe
Døme
- vafse på
vase (3, tøyse (2

stolpe 2

stolpa

verb

Opphav

Tyding og bruk

stolpre
støre til;
oppmode
om sjø: sprute høgt, toppe seg

skjekle 2

skjekla

verb

Opphav

truleg samanheng med skakk

Tyding og bruk

gå ustøtt, stolpre

Døme

skjekle bortover vegen i høghæla sko