Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

stolpe 2

stolpa

verb

Opphav

av stolpe (1

Tyding og bruk

  1. støre til;
  2. om sjø: sprute høgt, toppe seg

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. (fastståande) stokk;
    påle, tjukk stong
    Døme
    • gjerdestolpe;
    • grindstolpe;
    • lyktestolpe;
    • telefonstolpe;
    • bruke berre impregnerte stolpar
    • målstong
      • skotet gjekk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
      • svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  2. oppståande stykke, til dømes merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  3. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

telefonstolpe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stolpe som ber telefonleidningar i lufta

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet

sengestolpe, sengstolpe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stolpe i hjørnet av ei seng

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd luft;
    jamfør tjukk (6)

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stiv (1)
    Døme
    • stive ein krage, snipp
  2. stramme, kvikke opp
    Døme
    • stive opp ein elev for seint frammøte;
    • stive seg opp med eit par drammar

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går;
    (liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
    Døme
    • gå med stavar
  2. Døme
    • setje ny rekord i stav
  3. loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkyrkje og stavverk
  4. sidefjøl i tretønne;
  5. heklemaske med form som ein stav (1)
  6. loddrett strek i ei rune (1, 1);
  7. sansecelle i netthinna som er særs var for lys;
  8. ting med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    • om stavkjerald: gå sund
    • falle i tankar;
      bli forundra

påle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páll; jamfør latin palus ‘påle’

Tyding og bruk

stolpe, staur, stokk (som er driven ned i grunnen)
Døme
  • huset stod på pålar

Faste uttrykk

  • stå som ein påle
    stå støtt;
    vere påliteleg og sikker
    • han står som ein påle i norsk kunsthistorie

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  6. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)