Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
stolpe
2
II
stolpa
verb
Vis bøying
Opphav
av
stolpe
(
1
I)
Tyding og bruk
stolpre
støre til
;
oppmode
om sjø: sprute høgt, toppe seg
Artikkelside
stolpe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stolpi
Tyding og bruk
(fastståande) stokk
;
påle, tjukk stong
Døme
gjerdestolpe
;
grindstolpe
;
lyktestolpe
;
telefonstolpe
;
bruke berre impregnerte stolpar
målstong
skotet gjekk i stolpen og inn
loddrett stokk i bindingsverk
svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
oppståande stykke,
til dømes
merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle-
eller
strikkearbeid
Døme
ei skjorte med stolpe i halsen
(ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
Døme
ein stolpe er
¹⁄₃₂
av ei alen
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
som har stor masse
;
feit
(2)
,
omfangsrik
Døme
ein tjukk stolpe
;
ha tjukke fingrar
;
låra har vorte tjukkare i det siste
;
eg likar å vere litt tjukk
med stor
tjukn
(1)
;
med stort
tverrmål
Døme
isen er fleire meter tjukk
;
huset har tjukke vegger
;
lese ei tjukk bok
;
støvet låg i tjukke lag oppå skapet
;
leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva
;
ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks
eller
står tett saman
;
tett
(3)
Døme
tjukt gras
;
gå inn i tjukke skogen
;
bu midt i tjukke byen
;
det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
kle på seg ei tjukk jakke
;
pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt
;
tjuktflytande
Døme
tjukk måling
;
gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
tjukk luft
;
tjukk røyk
;
skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
vere tjukk i mælet
;
røysta vart tjukk av gråt
om talemål:
utprega
,
folkeleg
(2)
Døme
prate eit tjukt sognemål
;
ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
Faste uttrykk
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
telefonstolpe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stolpe som ber telefonleidningar i lufta
Artikkelside
søyle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
loddrett, frittståande
stolpe
(
1
I
, 1)
, oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon
;
pilar
,
sule
(
1
I)
Døme
taket kvilte på søyler
;
eit gresk tempel med doriske søyler
noko som liknar ei
søyle
(
1
I
, 1)
Døme
røyken stod som ei søyle
;
lage eit diagram med søyler
som etterledd i ord som
ryggsøyle
vassøyle
i
overført tyding
: viktig del av noko
;
berande kraft, sentral skikkelse
Døme
han er ei søyle i det lokale kulturlivet
Artikkelside
sengestolpe
,
sengstolpe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stolpe i hjørnet av ei seng
Artikkelside
stive
2
II
stiva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
stiv
(1)
Døme
stive ein krage, snipp
stø
(
4
IV)
stive av, opp ein stolpe
stramme, kvikke opp
Døme
stive opp ein elev for seint frammøte
;
stive seg opp med eit par drammar
Artikkelside
stav
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stafr
Tyding og bruk
kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går
;
(liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
Døme
gå med stavar
som etterledd i
til dømes
bispestav
dirigentstav
skistav
tryllestav
vandringsstav
stavsprang
Døme
setje ny rekord i stav
loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon
;
jamfør
stavkyrkje
og
stavverk
sidefjøl i tretønne
;
tønnestav
heklemaske med form som ein
stav
(1)
loddrett strek i ei
rune
(
1
I
, 1)
;
runestav
(1)
sansecelle
i
netthinna
som er særs var for lys
;
stavcelle
(1)
ting med smal, avlang form
som etterledd i ord som
magnetstav
målestav
parkettstav
primstav
Faste uttrykk
falle i stavar
om stavkjerald: gå sund
falle i tankar
;
bli forundra
Artikkelside
påle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
páll
;
jamfør
latin
palus
‘påle’
Tyding og bruk
stolpe, staur, stokk (som er driven ned i grunnen)
Døme
huset stod på pålar
Faste uttrykk
stå som ein påle
stå støtt
;
vere påliteleg og sikker
han står som ein påle i norsk kunsthistorie
Artikkelside
kross
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kross
,
gjennom
gammalengelsk
eller gammalirsk
;
frå latin
crux
Tyding og bruk
i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på
;
kors
(1)
Døme
Jesus hang på
krossen
symbol for Kristus og kristendomen
;
kors
(2)
Døme
stride for
krossen
;
finne fred ved
krossen
i
overført tyding
: tung lagnad, bør
;
pine
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
;
(stor) sorg, liding
;
kors
(3)
Døme
ha ein
kross
å bere
stor vanske, uløyseleg problem
;
kors
(4)
som etterledd i ord som
tankekross
figur
eller
ting på skap som ein
kross
(1)
, ofte nytta som symbol
;
kors
(5)
Døme
krossen
i flagget
;
bere ein
kross
rundt halsen
;
setje
kross
på ei grav
som etterledd i ord som
andreaskross
hakekross
dekorasjon
(4)
som etterledd i ord som
storkross
sentrum på ein liten stad
;
vegeskil
Døme
dei bur nede i
krossen
Faste uttrykk
i kross og krok
i ulike leier, til ulike kantar
ikkje leggje to pinnar i kross
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kross på halsen!
æresord!
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
leggje i kross
plassere tvers over einannan
;
krysse
(
1
I
, 2)
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100