Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (2);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    • motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen

prent

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå gammalfransk preindre ‘stemple, prege’

Tyding og bruk

prenta tekst eller bilete;
Døme
  • eit svensk prent frå 1633

Faste uttrykk

  • på prent
    i prenta form
    • artikkelen er kome på prent

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merke sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • merke opp ein stig;
    • merke av på lista kven som er til stades
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

gradere

gradera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av grad (1

Tyding og bruk

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
    Døme
    • gradere prestasjonane
  2. tillempe (i storleik)
    Døme
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmeleg
    Døme
    • dei graderte alle opplysningar og dokument
  4. stige i grad i kampsport gjennom ein test av kva ein kan
    Døme
    • alle i karateklubben skal prøve å gradere seg før jul

Faste uttrykk

  • gradert lønstillegg
    tillegg i løn som aukar i takt med løna

stemple ut

Tyding og bruk

Sjå: stemple
  1. registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
  2. avslutte arbeidslivet
    Døme
    • han stemplar ut etter 40 år i bransjen

stemple inn

Tyding og bruk

Sjå: stemple
  1. registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
  2. motta
    Døme
    • brevet vart stempla inn torsdag

stempling

substantiv hokjønn

Opphav

av stemple

Tyding og bruk

  1. det å påføre med stempel (1)
    Døme
    • stempling av haldbarheitsdato på matvarer
  2. det å karakterisere noko eller nokon
    Døme
    • stempling av personar som våger å meine noko

stempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stampe (2

Tyding og bruk

  1. reiskap brukt til å stemple på mønster, bokstavar eller liknande
    Døme
    • ha sitt eige stempel med namn og adresse
  2. merke eller avtrykk etter stempel (1)
    Døme
    • ein mynt med kongens stempel;
    • det var stempel på frimerket
  3. verktøy til å stanse (3 ut hol eller liknande med
  4. maskindel som går att og fram i ein sylinder
  5. i overført tyding: ord, rykte
    Døme
    • ho fekk stempelet på seg som upåliteleg
  6. i overført tyding: preg, særmerke
    Døme
    • setje eit personleg stempel på noko

brennemerkje, brennemerke 2

brennemerkja, brennemerka

verb

Opphav

jamfør merkje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • brennemerkje husdyr;
    • før vart brotsmenn brennemerkte i panna
  2. i overført tyding: setje skamflekk;
    Døme
    • bli brennemerkt for alltid;
    • ei nemning som brennemerkte ein heil kultur

forkjetre

forkjetra

verb

Opphav

frå tysk opphavleg ‘erklære som kjettar’; av for- (2 og kjettar

Tyding og bruk

stemple som kjettersk, urett eller dårleg;
ta avstand frå
Døme
  • ei lære som mange vil forkjetre i dag
  • brukt som adjektiv
    • eit forkjetra omgrep