Avansert søk

42 treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

stas

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere kledd i sin finaste stas
  2. fest og moro;
    glede
    Døme
    • barna synest det er stor stas med jula;
    • det vart stor stas da dei trefte kvarandre att

Faste uttrykk

  • gjere stas på nokon
    hylle nokon
  • heile stasen
    alt saman
    • vi stua heile stasen inn i bua
  • på stas
    til pynt;
    unyttig, uverksam
    • pianoet i stova stod berre til stas;
    • ho sat på stas dagen lang
  • til stas
    til pynt

stase

stasa

verb

Tyding og bruk

gjere staseleg
Døme
  • rommet var stasa med blomar og lauv

Faste uttrykk

  • stase opp/til/ut
    pynte, pryde
    • han stasar seg opp i mørk dress;
    • ho var stasa opp i kjole og høghæla sko;
    • han stasa til båten med måling;
    • ho stasar seg ut til festen

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna

prakt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ytre glans, herlegdom, stas, pryd
Døme
  • fyrsteleg prakt;
  • med pomp og praktsjå pomp (1

pomp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk pompe ‘opptog’

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • han vart motteken med pomp og prakt;
    • jubileet vart markert utan pomp og prakt

kruse 2

krusa

verb

Opphav

av lågtysk krusen ‘gjere krulla’

Tyding og bruk

  1. lage små bølgjer på;
    gjere krusete
    Døme
    • vinden kruser vatnet;
    • kruse håret
  2. om hår: vere krusete
  3. gjere stas på;

Faste uttrykk

  • kruse seg
    få bølgjer på overflata
    • eit vinddrag fekk vatnet til å kruse seg;
    • håret krusa seg

krus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kruse (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krusete
    Døme
    • ha krus i håret

Faste uttrykk

  • gjere krus på
    gjere stas på

ikle, iklede

ikleda

verb

Tyding og bruk

  1. kle i, iføre
    Døme
    • ho var ikledd ein fotsid kjole
  2. gje ei viss ytre form
    Døme
    • artikkelen er ikledd eit vitskapleg språk

Faste uttrykk

  • ikle seg
    kle på seg
    • dei ikler seg sin beste stas

gjere stas på nokon

Tyding og bruk

hylle nokon;
Sjå: stas

til stas

Tyding og bruk

til pynt;
Sjå: stas