Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
stam
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
same opphav som
stamme
(
1
I)
Tyding og bruk
karpefisk
med avrunda
gattfinne
, mørk olivengrøn rygg og sølvblanke sider og buk
;
Leuciscus cephalus
Artikkelside
stam
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stammr
;
av
stamme
(
3
III)
Tyding og bruk
som talar støytvis eller hakkande
;
som
stammar
(
3
III)
Artikkelside
stamme
2
II
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
av
stamme
(
1
I)
Tyding og bruk
vere etterkomer av
;
nedstamme
;
ætte
Døme
slekta stammar frå Trøndelag
vere utvikla frå
;
vere resultat av
Døme
forureininga stammar frå utslepp frå kloakken
;
problema stammar frå sjukdomen
kome frå
;
skrive seg frå
Døme
funnet stammar frå vikingtida
Faste uttrykk
stamme opp
forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting
Artikkelside
stamme
3
III
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stama
;
samanheng
med
stam
(
2
II)
Tyding og bruk
tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet
eller liknande
;
stotre
Døme
bli nervøs og byrje å hakke og
stamme
tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av
talevanske
Døme
barn som stammar, blir ofte erta
Artikkelside
stamrute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
stam-
og
rute
(
2
II)
Tyding og bruk
større hovudrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annan trafikk som går i
rute
(
2
II
, 1)
Døme
bussruta er ei viktig stamrute mellom aust og vest
Artikkelside
stammor
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
stam-
Tyding og bruk
eldste kjende kvinne i ei slekt
eller
slektsgrein
;
ane
(
1
I)
av hokjønn
;
til skilnad frå
stamfar
(1)
Artikkelside
stamfar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stam-
(2)
og
far
(
1
I)
Tyding og bruk
eldste kjende mann i ei slekt
eller
slektsgrein
;
ane
(
1
I)
av hankjønn,
ættfar
;
til skilnad frå
stammor
Døme
stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722
;
stamfaren til menneska levde i Afrika
(hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
Døme
den felles stamfaren til alle skjelpadder
;
oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
i
overført tyding
: skapar,
opphavsmann
Døme
han er stamfaren til bluesen
i
overført tyding
: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
Døme
dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa
Artikkelside
årbuk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av gammal
genitiv
av
å
(
2
II)
og
buk
Tyding og bruk
stam
(
1
I)
Artikkelside