Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. setje opp stakar
    Døme
    • stake opp, ut vegen, kursenòg: gjere eit nybrotsarbeid
    • opne, reinse med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
      • stake opp ein kloakkleidning
  2. skuve fram (med stake)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparene staka seg over flatene
  3. gå stivt, tungt og seint;
    stave, stolpre (med stav)
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; eigenleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
    • flytande sjømerke
      • innseglinga var merkt med stakar
  2. Døme
    • setje lyset i staken
  3. lang, mager person

oppstaka

adjektiv

Opphav

av opp og stake (2

Tyding og bruk

  1. som er merkt opp eller stukke opp
    Døme
    • følgje dei oppstaka vegane
  2. i overført tyding: val eller retning som er gjeve på førehand
    Døme
    • elevane fekk gjere fleire eigne val i den oppstaka skulegangen
  3. som er opna opp med bøyeleg stong eller liknande
    Døme
    • eit oppstaka kloakkrøyr

korgball

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk basketball; tyding 2 etter nederlandsk korfbal

Tyding og bruk

  1. lagspel med blanda lag der bana er delt inn i to soner, og målet er ei korg på ein stake plassert midt i kvar sone

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng; truleg av stinge

Tyding og bruk

  1. lang og heller grann lekam;
    Døme
    • fiske med sluk og stong
    • i idrett:
      • ikkje ha eit skot mellom stengenerett på mål
  2. Døme
    • ei stong er til vanleg seks alner lang

stokkete

adjektiv

Opphav

norrønt stǫkkóttr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

stutt(varig)
Døme
  • ei stokkete stund

stavre

stavra

verb

Opphav

av stav og stake (1

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt
Døme
  • stavre seg opp trappa;
  • stavre seg på føtenekome seg opp

stave

stava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stafa i tyding 2

Tyding og bruk

  1. bruke stav;
    Døme
    • gå og stave seg;
    • stave seg over golvet
  2. binde saman bokstavar til stavingar og ord
    Døme
    • lære å stave;
    • stave seg gjennom eit brev
    • nemne bokstav for bokstav i eit ord
      • korleis stavar du ordet «kjensgjerning»?
      • stave eit namn rett, gale
  3. syne tydelege linjer, striper
    Døme
    • det stavar i vatnetvatnet er speglande klart

standar

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

  1. oppståande stong eller stake
  2. loddrett borehol, til skilnad frå liggar (3)

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

stor, såteforma haug av høy, lauv, torv eller liknande (med ein stake i midten)
Døme
  • setje høy i stakk