Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Nynorskordboka
46
oppslagsord
stør
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
størje
Tyding og bruk
stor fisk med bruskskjelett og beinplater langs kroppen, i familien
Acipenseridae
Artikkelside
stør
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stirðr
Tyding og bruk
ikkje bøyeleg
;
keiveleg
,
lemster
,
stiv
,
stør
(
2
II)
Døme
vere stiv og
stør
i heile kroppen
;
vere
stør
etter ein lang tur
Artikkelside
stø
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿða
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist, på plass
;
setje
strevar
(3)
på
Døme
stø hesa med skorder
hjelpe
stø nokon over golvet
;
ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga
;
stø seg på olbogen
halde
Døme
stø hovudet i hendene
halle
,
lene
(
2
II)
stø ryggen mot ein stein
;
stø seg på rekkverket
;
stø seg til noko
yte hjelp
;
slutte seg til, vere samd i
Døme
stø streiken
;
stø ei god sak
;
stø eit framlegg
halde seg til
eg får stø meg til deg
byggje på
stø seg til den nyaste forskinga
Faste uttrykk
stø opp
setje noko oppunder for å gje støtte
stø opp vegskuldra
Artikkelside
støre
2
II
støra
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
støl
(
2
II)
Tyding og bruk
rå, telje til
Døme
dei størte meg til å selje bilen
Artikkelside
stag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stag
Tyding og bruk
tau, vaier
eller
stong som stør og stivar av noko,
til dømes
mast på fartøy
Døme
staga på masta
Faste uttrykk
gå over stag
svinge fartøy rundt mot vinden
;
stagvende
kome ut av kontroll
festen har gått heilt over stag
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
, opphavleg ‘setje i rask rørsle’
Tyding og bruk
sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
skyte på blink
;
skyte med pil og boge
;
skyte
med skarpt
;
ho skyt skot på skot
;
dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
skyte elg
;
han tilstod før han skaut seg
;
dei vart skotne og drepne i kampar
brukt som adjektiv:
ein skoten fugl
minere
(1)
,
sprengje
(1)
Døme
skyte
ut ei tomt
;
dei varslar før dei skyt
;
han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
ho får ballen og skyt mål
;
han har skote i tverrliggjaren
skuve
,
støyte
(2)
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekkje i vêret
Døme
katten skyt rygg
sende ut
Døme
auga skaut lyn
;
fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart
;
haste av stad
Døme
skyte
fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
kome fram
;
vise seg
Døme
ein tanke skaut opp i henne
setje skot
;
spire
Døme
treet skyt knoppar
;
eika skaut nye skot
;
åkeren har skote
fotografere
,
filme
(1)
Døme
skyte
naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkøyrd
Døme
han kjende seg heilt skoten
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
skuve framover i tid
dei har skote fram avgjerda til neste møte
strekkje fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vekse fram
;
gro
knoppar skyt fram
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning
;
gifte seg til rikdom
;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte
inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
skyte
inn ein merknad
betale inn
kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
skade eller drepe med skotvåpen
han vart skoten ned
skyte opp i lufta og treffe noko
skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman
;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside
skjelett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
gresk
skeleton
(
soma
) ‘uttørka (kropp)'
Tyding og bruk
samanhengande system av knoklar hos ryggbeinsdyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ
;
beingrind
ytre vernande skal hos lågare dyreslag
berande, sambindande konstruksjon i bygg, skip
og liknande
grunndrag, skjema som ei framstilling
eller liknande
er bygd på
Artikkelside
hofte
,
hoft
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
område kring kvart
hofteledd
Døme
vere brei over hoftene
Faste uttrykk
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
Artikkelside
verkstadklubb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
foreining av fagorganiserte arbeidarar på ein verkstad
Døme
verkstadklubben stør streiken
Artikkelside
vitskapsakademi
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
akademi
(3)
der ein driv med eller stør vitskapleg verksemd
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100