springe
springa
verb
Opphav
norrønt springaTyding og bruk
- fare raskt fram på føtene;
Døme
- springe 100 m;
- springe etter nokon;
- springe frå nokon;
- dei spring om kapp
- endre eller flytte seg raskt;hoppe, sprette
Døme
- springe ut av bilen;
- springe over noko;
- prisane sprang i vêret
- brukt som adjektiv:
- eit springande foredrag
- fyke, sprette
Døme
- døra sprang opp
- falde seg ut;opne seg
Døme
- springe ut i fullt flor;
- rosa har sprunge
- eksplodere, sprekke
Døme
- båten sprang lek;
- fjellknausen sprang i lufta;
- ei blodåre har sprunge
Faste uttrykk
- det springande punktetkjernen i ei sak;
det avgjerande - la bomba springegjere kjent noko uventa
- ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
- springe framstikke ut;
vise seg- fjell som spring fram i landskapet
- springe i augavere lett å leggje merke til
- sanninga sprang i auga på meg;
- det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
- springe i lufta
- springe skoa av segforhaste eller skunde seg
- springe ut avha grunnlaget sitt i
- terrorisme spring ut av politiske konfliktar